Julaften ble det kjent at kvinner skal nektes å arbeide for hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Taliban, som styrer landet etter at de vestlige styrkene trakk seg ut i august 2021, viser dermed nok en gang at løftene de ga ikke er verdt noe som helst.
Målet er ikke til å misforstå: Kvinner skal utraderes fullstendig fra det afghanske samfunnsliv og offentligheten.
En tragisk konsekvens av forbudet, er at hjelpeorganisasjonene ikke kan fortsette sitt livreddende arbeid. Flyktninghjelpen, Redd Barna og CARE er blant dem som sier rett ut at når de mister alle sine kvinnelige ansatte, er de ikke lenger i stand til å gjøre jobben sin.
[ Dagsavisen mener: Høyesterettsdommerne er uavsettelige. Det er det gode grunner til. ]
Ifølge FN-organisasjonen Verdens matvareprogram vil 20 millioner afghanere mangle mat denne denne vinteren. Over seks millioner av dem så alvorlig at de risikerer hungersnød. Så mange som 28 millioner mennesker er på en eller annen måte avhengige av den livslinjen de får fra de internasjonale hjelpeorganisasjonene. Når Taliban innfører regler som kortslutter arbeidet til disse bokstavelig talt livsviktige organisasjonene, er det et nytt, brutalt angrep på egen befolkning.
Forbudet kom som det siste tiltaket i en stor pakke med innstramminger fra Taliban-styret. Fra før var det kjent at kvinner skal nektes utdanning og arbeid. De kastes nå ut fra universitetene. Tidligere i år gikk Taliban tilbake på løftet om å gjenåpne skoler for jenter. Kvinner har forbud mot å oppholde seg på offentlige steder, som parker. Moralpolitiet angriper kvinner som viser seg utendørs uten heldekkende burkaer.
[ Jo Moen Bredeveien: Små, nødvendige doser av patetisk godhet ]
Målet er ikke til å misforstå: Kvinner skal utraderes fullstendig fra det afghanske samfunnsliv og offentligheten. Ubekreftede meldinger om at Taliban vurderer å tillate kvinnelige hjelpearbeidere hvis de bruker hijab, endrer ikke på det.
Dette er en dyp krise som er både akutt og langvarig. Den mest presserende oppgaven nå, er å redde liv. Sørge for at uskyldige mennesker ikke sulter i hjel eller fryser til døde. Dersom en dialog med Taliban må til for å hindre det, er det en pris som er verdt å betale.
Den langvarige krisen dreier seg om et totalitært og menneskefiendtlig styre som har tatt sitt eget folk som gisler. Etter 20 år med krig, forlot Vesten Afghanistan og lot et helt folk i stikken. Vi har mye å stå til ansvar for i Afghanistan. Det forplikter. Et sterkt, internasjonalt press mot Taliban-styret for å sikre jenters og kvinners rettigheter, er det minste vi kan forvente i første omgang.