Arbeiderpartiet gikk til valg på å stoppe videre oppsplitting av jernbanen i Norge etter at de borgerlige hadde tvunget gjennom privatisering og anbudsrunder på sin vakt. Det ble lovet mer enn det virker som regjeringen klarer å holde.
Det er igjen skapt inntrykk av en regjering som ikke styrer, men som blir styrt.
I Hurdalsplattformen, som er grunnlaget for regjeringssamarbeidet, heter det at «Vi sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen, og vil stanse den pågående anbudsutsettingen av jernbanestrekninger i Norge. Regjeringen vil gjennomgå selskapsstrukturen i jernbanen med sikte på en mer helhetlig og oversiktlig organisering». Det er særlig siste setning som nå settes på prøve og som skaper støy og trøbbel for Støres regjering.
For selv om ikke Solberg-regjeringens markedsgrep lar seg reversere, trodde de jernbaneansatte og Arbeiderpartiets egne folk på at den nye regjeringen ville stoppe videre oppstykking. Konkurranseutsettingen er avviklet som idé, men oppdraget med å drive togtrafikken på østlandet skal likevel fordeles. Ansvaret rundt Oslo-området skal deles i to. Jernbanedirektoratet innstiller nå på at statlige Flytoget får mer å gjøre på bekostning av et enda mer svekket statlig Vy. Det gamle NSB blir marginalisert. Stordriftsfordelene svekkes og veien tilbake til tida før den borgerlige og svært omstridte jernbanereformen blir lenger.
Dette opprører grasrota i partiet, de jernbaneansatte og LO. Mandag møtte statsminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) LO-ledelsen i Oslo. Signalet fra fagbevegelsen var tydelig: En oppsplitting av ansvaret for jernbanen på Østlandet er ikke klokt.
[ Dagsavisen mener: Kunstneren Morten Traavik er slett ikke kansellert av Kulturrådet. ]
Samferdselsdepartementet og regjeringen har ikke konkludert. Men direktoratets faglige innstilling som bygger på byråkratiske og tekniske avveininger, gjør det vanskelig for regjeringen. Likevel har nøling og mangel på tydelighet igjen skapt inntrykk av en regjering som ikke styrer, men som blir styrt. Hvis regjeringen nå likevel bestemmer seg for ikke å dele opp ansvaret for Østlandet, framstår det som om de først tok til fornuften etter press fra LO og opprør blant menige i partiet.
Jernbanespørsmålet burde vært en enkel vinnersak for Støres menn og kvinner. Den hadde regjeringen trengt. En solid hjemmeseier er i stedet skuslet vekk.