I dag lanserer Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport om den frie ytringens posisjon i det norske samfunnet. Debatter om ytringsfriheten blir ofte en akademisk øvelse, der vi snakker i store bokstaver om viktigheten av det frie ord. Men som attentatet på forfatteren Salman Rushdie i New York i helga viser oss med all mulig tydelighet: Denne debatten er blodig alvor.
Mange hadde forståelse for at «Sataniske vers» kunne oppleves som blasfemisk
Bakgrunnen er kjent. Rushdie ga ut boka «Sataniske vers» i 1988. Boka ble oppfattet som blasfemisk av det iranske prestestyret, som utskrev en fatwa mot forfatteren. I Norge fikk vi oppleve konsekvensen da William Nygaard, Rushdies norske forlegger, ble forsøkt drept i 1993. Drapsforsøket er ennå ikke oppklart.
I hele denne tiden har Rushdie levd med trusselen over seg. I helga klarte en ung mann, en 24 år gammel amerikansk statsborger av libanesisk opphav, nesten å ta livet av ham. Rushdie overlevde de ti knivstikkene, og skal nå være på bedringens vei. Irans utenriksminister forsvarer angrepet på Rushdie.
[ Trygve Svensson: Hva om Listhaug og Solberg styrte nå? ]
Fatwaen mot Salman Rushdie var det første møtet med islamsk blasfemilovgivning i vår del av verden. Vi reagerte ikke slik vi skulle ønsket. Mange hadde forståelse for at «Sataniske vers» kunne oppleves som blasfemisk. Boka ble solgt under disk for å slippe ubehag. I Norge ble forlaget Aschehoug forlag dratt for retten av muslimske miljø – uten at det norske samfunnet reagerte med å unisont slutte rekkene rundt forfatteren og hans verk.
Med dødstrusselen hengende over seg, følte Rushdie seg til slutt tvunget til å offentliggjøre en unnskyldning til krenkede muslimer. Men det var ikke nok til å roe gemyttene. Bokas japanske oversetter drept. I Norge overlevde forleggeren så vidt. Den italienske oversetteren ble angrepet. Og i helga var det altså Rushdie selv som ble angrepet.
[ Hege Ulstein: Det er egentlig bare å ta beslutningen og komme i gang ]
Denne gangen reagerer vi tydeligere. I sosiale medier deler nordmenn bilder av seg selv med boka. Toneangivende kommentatorer oppfordrer til å lese «Sataniske vers» og andre av Rushdies bøker. Det er godt å se at vi har våknet. At vi har skjønt at ytringsfriheten må forsvares.
Hele denne tragiske sagaen viser med all tydelighet at ytringsfriheten aldri kan tas for gitt. Og at den uansett kommisjoner og store ord ikke er verdt mye om vi ikke er villige til å stå opp for den.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
