Politikerne har ikke klart å skape flertall for en ny ruspolitikk. Høyesterett gjorde derfor et forsøk på å rydde opp i flokene. Og riksadvokaten fulgte i mai opp med nye retningslinjer der det slås fast at rusavhengige ikke skal straffeforfølges for å ha narkotika til eget bruk. Men politifolk mener at det fortsatt er uklart hvordan de skal forholde seg.
Resultatet er at politiet snur ryggen til narkotikabruk. Frykten for å bli anmeldt eller hengt ut i sosiale medier er for stor, melder NRK. Dermed skrives det ut langt færre bøter for besittelse av narkotika enn tidligere. I vår har politiet gitt 451 bøter for narkotikaovertredelser. Til sammenligning ble det skrevet ut 2 245 narkotikabøter våren 2018.
Dagens situasjon med juridisk uklarhet er uholdbar.
Bakgrunnen er rusreformen fra Erna Solbergs regjering. Forslaget om avkriminalisering fikk ikke flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville i stedet ha en delvis avkriminalisering, men heller ikke det forslaget fikk flertall. Ap/Sp-regjeringen har varslet en alternativ rusreform neste år. Personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling i stedet for strafferettslige reaksjoner. Samtidig sier regjeringen nei til en generell avkriminalisering.
Lederen i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, forteller at ungdom i større grad tror at narkotika nå er lovlig. Politiet observerer mye mer åpenbar bruk av narkotika. «Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre for å forebygge overfor ungdom, og det er ganske fortvilende», sier Skatvold.
[ Helge Simonnes: Hva gikk galt for Bondevik? ]
Også politijuristene har problemer med å tolke riksadvokatens retningslinjer. Flere av juristene opplever det som krevende å vite hvor grensene går. Dermed blir det uklart når politifolk kan gå til ransaking, kan ta urinprøver og foreta kroppslige undersøkelser. Politijuristenes leder, Are Skjold-Frykholm, mener at politikerne må avklare hva som er lov og ikke lov.
«Jeg skjønner at jeg må bruke enda mer tid og energi på å fortelle politiet hva som er gjeldende rett og hva jeg forventer at de gjør og ikke gjør», sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Riksadvokaten mener at han allerede har brukt mye tid på dette det siste året. Derfor karakteriserer han det som «litt rart» at regelverket fortsatt oppfattes å være uklart.
[ Helle Cecilie Palmer: En million klimafornektere. ]
Problemet er at det ikke er så enkelt å avgjøre om en person er rusavhengig eller ikke. Og dersom det hersker tvil, skal tvilen komme personen til gode. Da er det forståelig at politifolk toer sine hender og snur seg vekk. Det er en fallitterklæring at politikerne i fjor ikke klarte å få vedtatt et nytt narkotikapolitisk lovverk. Dette må snarest komme på plass. I mellomtiden må riksadvokaten gjøre et nytt forsøk på klargjøring. Dagens situasjon med juridisk uklarhet er uholdbar.
