Kommentar

Bondeviks liv i spenning

Kjell Magne Bondevik hadde neppe sett for seg at pensjonistdagene skulle måtte brukes til en økonomisk redningsaksjon for en demokratistiftelse.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jens Stoltenberg har fått en formidabel internasjonal karriere etter statsministertiden. Avdøde Kåre Willoch rakk å være en vel ansett rikssynser som pensjonist. For eks-statministrene Thorbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik har det gått tråere. De har slitt mer med sine profiler i offentligheten. Ble de for idealistiske?

Bondevik er igjen kommet til avisoverskriftene på grunn av det store underskuddet i stiftelsen Oslo-senteret i 2021. Senteret er uløselig knyttet til hans navn der han fortsatt sitter som styreleder. Underskuddet på 1,5 millioner kroner er på godt over 10 prosent av en omsetning på vel 13 millioner kroner. Egenkapitalen er ifølge Vårt Land tapt, og det har ført til bemerkninger fra revisor. Stiftelsestilsynet har nå senteret under observasjon.

Omverdenen har ikke hatt kjennskap til alle problemene i stiftelsen. Nylig ble det kjent at senteret for flere år tilbake ble rammet av underslag fra en betrodd medarbeider. De negative hendelsene føyer seg inn i rekken av ugreie nedturer for den tidligere KrF-lederen. Partiet, som han viet hele sitt yrkesliv til, ligger nede for telling. Heller ikke på den internasjonal arena har det vært medvind for Bondevik. En rosende omtale av det korrupte regimet i Kasakhstan fikk stor negativ oppmerksomhet fordi Bondevik ga samtykke til at kronikken kunne brukes i et annonsebilag for Kasakhstan. Bondevik har forsvart innholdet i kronikken, men har beklaget at han tillot bruken i et annonsebilag. Det ble særlig følsomt fordi han mottok honorar for artikkelen.

En rosende omtale av det korrupte regimet i Kazakhstan fikk stor negativ oppmerksomhet fordi Bondevik ga samtykke til at kronikken kunne brukes i et annonsebilag for Kazakhstan.

Bondevik har som president i Oslo-senteret operert bredt på den internasjonale arena.

Lenge så det ut til at hans tette kontakt med Aung San Suu Kyi skulle bidra til demokratiutvikling, men det har også falmet etter hver som utviklingen i Myanmar har gått sin skeive gang.

Spoler vi 25 år tilbake er det litt av en kontrast til de personlige jubeldagene som Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik opplevde etter valget i 1997. Thorbjørn Jaglands 36,9 prosents-ultimatum ga den borgerlige siden en mulighet. Imot alle odds ble Kjell Magne Bondevik statsminister. Da han inntok posisjonen i 1997 var det ingen som hadde trodd at han skulle bli en av de borgerlige regjeringssjefene som har sittet lengst, bare slått av Erna Solberg.

Nå er det 17 år siden han «forlot» norsk politikk, men hele tiden har han spilt i kulissene som samtalepartner for ulike ledere i Kristelig Folkeparti. Partiet ble hans store livsverk, men etter sortien som statsminister i 2005 er det gått så galt som det kan gå med det kristeligdemokratiske partiet. Interne stridigheter kom som perler på snor. Elendigheten toppet seg med boligsaken til Kjell Ingolf Ropstad like før stortingsvalg i 2021. Ifølge interne evalueringer ble dette utslagsgivende for at KrF kom under sperregrensen.

Partiet ble hans store livsverk, men etter sortien som statsminister i 2005 er det gått så galt som det kan gå med det kristeligdemokratiske partiet.

Bondevik er av hans motstandere blitt karakterisert som en politisk taktiker og hestehandler. Det var ikke få forlik han var delaktig i som parlamentariker. Han fikk igjennom mye til KrFs fordel. Kronen på verket var da Høyres Jan Petersen ble utmanøvrert i kampen om statsministerposten i 2001.

Å beskrive Bondevik som slu og beregnende, gir på ingen måte et fullstendig og sant bilde av Moldes store sønn. Idealismen var det som førte ham inn i politikken, og denne har vært drivende fram til dags dato. Kanskje er ønsket om «å redde verden» det som har gitt snart 75 år gamle Bondevik de problemene han nå sliter med. Å skaffe penger til det nyetablerte Oslo-senteret var ikke vanskelig da han nettopp hadde gått av som statsminister. Rikfolk som Stein Erik Hagen var interessert i å sole seg i glansen av en toppolitiker.

Men verken «ein skigard» eller en avgått statsminister «varer ikkje evig, veit du». Dette fikk Kjell Magne Bondevik smertelig erfare.

Men verken «ein skigard» eller en avgått statsminister «varer ikkje evig, veit du». Dette fikk Kjell Magne Bondevik smertelig erfare. Det ble tyngre og tyngre å hente private midler, og senteret ble mer og avhengig av offentlige kroner. Nå står ikke inntektene i stil med utgiftene.

Kjell Magne Bondevik hadde neppe sett for seg at pensjonistdagene skulle måtte brukes til en økonomisk redningsaksjon for en demokratistiftelse. En økonomisk konkurs for stiftelsen vil være et tungt slag å bære. Spørsmålet er hvor mange som vil stille opp for å redde stumpene.

Bondevik gjør seg sikkert noen refleksjoner om hvorfor så mye gikk så galt på ulike fronter. Kanskje er det så enkelt at Jens Stoltenberg hadde flaks og timing, og at Bondevik hadde uflaks med sine bestrebelser for å gjøre verden til et bedre sted. Tittelen på hans biografi fra 2006 var «Et liv i spenning». Det har forfatteren virkelig fått erfare også etter at boken kom ut.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen