I helgen brakte VG en lengre reportasje om nettavisen Resetts tilblivelse og fall. Artikkelen bringer en rekke interessante opplysninger om forretningsstrategi, interne konflikter og mistanker om trygdejuks. Men den er også en viktig påminnelse om en av de styggeste forfølgelsene i norsk offentlighet de seneste årene.
Ali var et perfekt offer.
I VGs artikkel kommer det fram at det var en trygdemottaker bosatt i Thailand som først tok initiativ til Resetts mange artikler om den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Under pseudonym, og i tospann med en annen skribent som brukte et alias, sørget han for at Ali igjen og igjen ble gjenstand for latterliggjørende, usaklige og fiendtlige artikler og kommentarer, som i neste omgang ble akkompagnert av rasistiske og truende kommentarer fra lesere, også de anonyme.
Ali var et perfekt offer. En ung, intelligent, språksikker og meningssterk kvinne – og med bakgrunn fra Somalia. Samtidig sto hun helt alene, som frittstående samfunnsdebattant og den gangen 19 år gammel, uten en sterk organisasjon eller et mediehus i ryggen. Til VG forteller hun at hun ble syk av hetsen, og at hun fortsatt blir uvel bare hun hører ordet «Resett». Av alle kommentarene som ble skrevet om henne, er det en hun aldri kommer til å glemme: «Slå ring om henne, hell bensin, tenn faklene».
[ Dagsavisen mener: Mennesker er, som Høyre liker å peke på i andre sammenhenger, forskjellige. ]
Det var sterke krefter som sto bak Resett. Noen av Norges rikeste bidro med penger og nettverk. Det ubehagelige spørsmålet nå, er om aktørene som burde ha forsvart Ali gjorde det i tilstrekkelig grad, eller om hun ble stående for mye alene. Selv om hun har fått flere priser for sitt arbeid, og gitt ut en rekke bøker og fått flere støtteerklæringer, er det i dag ingen tvil: Ali ble stående for mye alene. Det er til ettertanke – og en lærdom det er viktig å ha med seg neste gang hatefulle krefter velger å gå til angrep på en enkeltperson.