Krigen i Ukraina endrer verden foran våre øyne. Et vaklende samarbeid i Europa har blitt styrket av Vladimir Putins angrep på Ukraina. Finland og Sverige har forlatt sin nøytrale linje og blir Nato-medlemmer. Og denne uka stemte danskene for å si ja til EU-samarbeid om forsvar. Historien skrives i rasende fart.
Danmark har fattet en klok beslutning når landet går inn i EU-samarbeidet om forsvar
Valgresultatet i folkeavstemningen i Danmark onsdag er historisk. Et flertall på over 66 prosent sa ja til å fjerne forbeholdet om å stå utenfor den felles forsvarspolitikken som Danmark har hatt siden 1993. Det er det største ja-flertallet Danmark har opplevd i noen folkeavstemning om europeisk samarbeid.
«Det var en tid for forbehold. Nå er det en tid for samhold», sa den danske statsministeren Mette Frederiksen etter at resultatet var klart. Det er en god oppsummering av situasjonen i Europa. Nå gjelder det å stå sammen mot den russiske trusselen.
[ Lars West Johnsen: På smal sti mot en million ]
Det militære samarbeidet i EU er ikke et alternativ til Nato, men et supplement. Danmarks ja betyr at landet nå vil delta i utformingen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og ta del i EUs militære oppdrag. EUs militære oppdrag har hittil dreid seg om stabilisering, opplæring og fredsbevarende styrker, og operasjoner til sjøs mot kaprere og menneskesmuglere. Dette er et mellomstatlig samarbeid, ikke et overstatlig. Det er fortsatt opp til det danske Folketinget å avgjøre om danske soldater skal delta i militære EU-oppdrag.
Selv om Nato fortsatt vil være den viktigste forsvarsalliansen i vår del av verden, er det liten tvil om at det er behov for at de europeiske landene styrker sitt forsvar. Det er ikke mer enn 18 måneder siden presidenten i USA het Donald Trump, og ingen vet hva som kommer etter Joe Biden.
[ Dagsavisen mener: Vi trenger et felles krafttak ]
Europa gjør derfor rett i å styrke evnen til å ta ansvar for egen sikkerhet. Og Danmark har nå fattet en klok beslutning når landet går inn i EU-samarbeidet om forsvar.
Norge er Nato-medlem. Det skal vi være glade for. Vi har også en «særskilt samarbeidsavtale» med Det europeiske forsvarsbyrået EDA og har deltatt i flere EU-operasjoner. Vi skulle gjerne sett at vi kunne knytte oss sterkere til det europeiske forsvarssamarbeidet i dagens situasjon, men enn så lenge får vi nøye oss med å være et «viktig partnerland», slik vi omtales i EUs strategiske kompass.
Så bør selvsagt utviklingen i resten av Europa føre til at vi her hjemme kan få en grundig diskusjon om vårt forhold til EU. Det er jo faktisk ikke sikkert at det beste er å sitte helt stille når alle rundt oss er i stadig bevegelse.
