Det er mye som taler for at både Finland og Sverige vil bli Nato-medlemmer i løpet av relativt kort tid. Den russiske krigføringen i Ukraina har aktualisert dette spørsmålet. Dermed kan alle de fem nordiske landene bli medlem av Nato. Dette kan skje allerede på forsvarsalliansens toppmøte i slutten av juni.
Det pågår politiske prosesser om Nato både i Finland og Sverige. Finland ligger først i løypa. Landets statsminister, Sanna Marin, holder kortene tett til brystet. Europaminister Tytti Tuppurainen karakteriserer det imidlertid som «høyst sannsynlig» at Finland søker Nato-medlemskap, samtidig som hun understreker at beslutningen ennå ikke er tatt.
Russlands høylytte protest må vi ta med en klype salt.
De borgerlige partiene i Sverige går inn for svensk medlemskap i Nato. Temaet er allerede høyt på den politiske dagsorden siden det er valg til Riksdagen i september. Det store spørsmålet er om Socialdemokraterna vil snu og si ja på partiets ekstraordinære møte 24. mai. Sveriges statsminister, sosialdemokraten Magdalena Andersson, utelukker ikke lenger et Nato-ja. Hun holder alle muligheter åpne.
Myndighetene i alliansefrie Finland og Sverige har studert norske erfaringer med vårt Nato-medlemskap. Norge har bevist at vi kan være nabo med Russland og holde lav spenning i nord samtidig som landet er medlem av den vestlige forsvarsalliansen. Norge har vært Nato-medlem siden starten i 1949. Statsminister Jonas Gahr Støre har den siste tiden hatt hyppige samtaler med kollegene i Finland og Sverige. Ukraina-krigen og Nato har vært blant temaene. Torsdag kommer Finlands president Sauli Niinistö på besøk til Norge. Nato blir et sentralt punkt på samtalene med Støre og flere av regjeringens statsråder.
[ Hva har gått galt i Sverige? ]
Russerne vil mislike sterkt hvis Finland og Sverige nå søker ryggdekning i Nato. Russlands tidligere statsminister og president, Dmitrij Medvedev, mener at Russland i så tilfelle vil ha «to offisielt registrerte motstandere». Ifølge Medvedev vil ikke området rundt Østersjøen forbli fritt for atomvåpen. «Balansen må gjenopprettes», advarer Medvedev og sikter til at russerne da vil måtte utplassere atomvåpen i området. Det kan skje fra den lille russiske enklaven Kaliningrad.
Det vil være et fornuftig trekk om Finland og Sverige nå velger å gå inn i Nato. Vladimir Putin måtte regne med at dette ville komme som en naturlig sideeffekt av Ukraina-krigen. Noe annet ville være blåøyd å tro. Russlands høylytte protest må vi derfor ta med en klype salt.
Det vil være en fordel for både Norge, Danmark og Island om også våre nordiske naboer i øst blir med på Nato-laget. Da kan det nordiske forsvarssamarbeidet forsterkes og effektiviseres, innenfor rammen av Nato. Samlet sett vil dette sette de nordiske landene i stand til å stå bedre rustet overfor et mer uforutsigbart og aggressivt Russland.