Krigen i Ukraina har utløst en overveldende serie med reaksjoner fra Vesten. De økonomiske sanksjonene har vært flere og bedre koordinert enn noen hadde trodd var mulig. Effekten er etter alle solemerker svært god. Den russiske økonomien er satt under voldsomt press.
Argumenter bør møtes med motargumenter. Løgner med fakta.
Iveren er stor etter å straffe Russland også på andre vis. Små og store initiativ er gjort for å ramme Kreml-gjennom kulturell boikott og utestengelse av russiske idrettsfolk. Landet er langt på vei isolert. Den vestlige offensiven er nå fullbyrdet krig med andre midler. Vi stiller oss bak nesten alle initiativ, for bak dem ligger et voldsomt sinne og frustasjon over Russlands angrepskrig. Vi deler disse følelsene.
Vi mener likevel det er galt å utøve sensur mot russiske medier som opererer i Europa. Formannskapet i EU har vedtatt å utestenge de to russiske mediehusene Russia Today og Sputnik fra å kringkaste i medlemslandene. Da statsminister Jonas Gahr Støre gjestet Oslo-redaktørenes årsmøte mandag, uttrykte han at det ville være naturlig for Norge å følge samme linje. «Det er naturlig at Norge slutter seg til», sa Støre.
[ Samtykkelov må ikke bli en sovepute ]
Det er et naturlig instinkt å ville stenge ned russiske propagandaverktøy. Men vi mener det er uklokt i et lengre perspektiv. Hva slåss vi for? Vi kjemper med Ukraina mot en aggressor som ikke respekterer menneskerettighetene. Da blir det galt å bryte med en av menneskehetens mest grunnleggende rettigheter, ytringsfriheten. Prinsipielt bør den gjelde alle, også de vi ikke liker. Argumenter bør møtes med motargumenter. Løgner med fakta.
Å bryte med egne prinsipper, kan slå kraftig tilbake på oss selv. Vesten kan fort bli møtt med egen mangel på toleranse som legitimering av sensur i andre regimer. Det kan hevdes at vi har en relativ ytringsfrihet. Den bør være absolutt, men åpenbart innrammet av et lovverk. Det er en farlig vei å gå hvis adgangen til ytring skal betinges av politisk kontekst.
[ Det er like store helter på russisk side. Med motets makt. ]
Verdien av statsfinansierte Russia Today for Kreml har vært betydelig, og særlig som påvirkning av global opinion og for å fremme et russisk syn i årene etter invasjonen av Krim i 2014. Betydningen har sannsynlig vært større i Afrika, der mange land indirekte har støttet Russland i FN, og i land utenfor EU, som Serbia der Russlands-sympatien er stor. Effekten av statspropagandaen har opplagt vært større fram til krigsutbruddet enn etter. Nå er den i Europa møtt med store mengder fri journalistikk.
Propagandakrigen står ikke i Europa eller i Norge, den står i Russland om russernes virkelighetsoppfatning. To aktører som roper ut sine for lengst avslørte løgner om krigen i øst, er langt på vei irrelevante i EU. Og på ingen måte verd å sette egne, grunnleggende prinsipper til side for.
