Regjeringen har oppnevnt en ny forsvarskommisjon. Den skal vurdere hvilke forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge bør ta for å ivareta norsk sikkerhet. Det er en bredt sammensatt kommisjon som skal ledes av tidligere justisminister Knut Storberget. Politikere fra nesten alle partier skal sammen med eksperter forsøke å samle seg om felles anbefalinger. Disse vil danne et godt grunnlag for regjeringen og Stortinget når neste langtidsplan for Forsvaret skal utarbeides.
Den forrige forsvarskommisjonen, under ledelse av Kåre Willoch, ble oppnevnt i 1990. Den gang var Berlin-murens fall det naturlige bakteppet. Den kalde krigen var over, og Sovjetunionen var i oppløsning. I dag er det sikkerhetspolitiske bildet ganske annerledes. Russland opptrer uforutsigbart, og Kina representerer en raskt voksende trussel for nasjonal sikkerhet.
[ Pandemien har forsterket behovet for omskolering i arbeidslivet. ]
I denne situasjonen er det fornuftig av regjeringen å sette ned en ny forsvarskommisjon. Dette arbeidet må sees i sammenheng med kommisjonen for totalberedskap, som regjeringen etter planen skal oppnevne på nyåret. Slik kan Norge få en bedre beredskap på samfunnsmessig bred front.
På bakgrunn av konkrete hendelser er det blitt satt ned ulike kommisjoner for å lære av disse. 22. juli-kommisjonen og koronakommisjonen er to eksempler. Utfordringen er at den helhetlige tilnærmingen har manglet. Sårbarhetsutvalget, som også ble ledet av Kåre Willoch, er i så måte et hederlig unntak. Men denne rapporten er 20 år gammel. Derfor trengs det en ny vurdering av den totale beredskapen.
I dag er det sikkerhetspolitiske bildet ganske annerledes.
Uavhengig av dette må Forsvaret innrettes bedre for å møte dagens og ikke minst morgendagens sikkerhetspolitiske utfordringer. Det er behov for et nasjonalt og selvstendig militærvesen med egne styrker på landjorda, i luften, på sjøen og i det digitale rommet. Medlemskapet i Nato er imidlertid en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge er helt avhengig av alliert ryggdekning. Samtidig er det positivt at de nordiske landene blir tettere sammenvevd sikkerhetspolitisk.
[ Varme i stua eller julegave til barna? ]
Regjeringen lover å utvikle Hæren videre til å bli en moderne landstyrke. Forsvarsevnen og det militære nærværet i Nord-Norge skal styrkes. Det skal også bli mer trening og øving. Dette lover godt sett i lys av den nylig vedtatte langtidsplanen hvor det ligger inne økte bevilgninger til Forsvaret. Men forsvarskommisjonen må evne å prioritere innenfor de økonomiske rammene. I neste omgang må politikerne være like tøffe.
Det må bli balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomiske rammer. Vi lurer oss selv dersom vedtatte ambisjoner er større enn bevilgningene som følger med. Vi må unngå å gjenta gamle feil med altfor luftige langtidsplaner. På den annen side har Norge moderne militært materiell, dyktig personell og en ny struktur som gir oss et godt utgangspunkt. Vi behøver ikke finne opp alt kruttet på nytt.