Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg snakker varmt om hvor nødvendig det er med etterutdanning. Solberg mener det blir viktig å spleise de ledige jobbene med dem som ikke har jobb og å finne ut hvordan vi gir arbeidsledige den kompetansen de trenger.
«Arbeidsgiverne må være innforstått med at det ikke nødvendigvis står en nyutdannet 22-åring eller 19-årig med fagbrev og banker på døren. De må kanskje investere i folk, sånn at de får utdanning mens de jobber», sier den forrige statsministeren til NTB.
[ Erna Solberg: – Vi er for få nordmenn ]
Dette burde Erna Solberg jobbet hardere med i de åtte årene hun var statsminister. Jonas Gahr Støre har derimot tenkt å gjøre noe virkningsfullt med denne utfordringen. Han varsler en opptrapping av innsatsen for å kvalifisere flere til arbeid. Ap/Sp-regjeringen lover å gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet og legge fram en langtidsplan for livslang læring.
Reformen skal utarbeides i tett dialog med partene i arbeidslivet. Det skal utredes hvordan arbeidstakere kan opparbeide rettigheter til etter- og videreutdanning. Det springende punktet vil være finansieringen. Ap/Sp-regjeringen lover at staten skal bidra økonomisk. Løsningen bør være å opprette et kompetansefond for livslang læring.
Det bør opprettes et kompetansfond for livslang læring.
Halvparten av NHO-bedriftene melder om at de mangler kvalifisert arbeidskraft. I årene framover vil mer digitalisering og det grønne skiftet i næringslivet føre til at behovet for omskolering øker. Og pandemien har forsterket behovet. Arbeidstakere må være forberedt på å skifte jobb oftere i løpet av yrkeskarrieren. Tiden da mange var på samme arbeidsplass helt til pensjonering er over.
Det må bli mer attraktivt for universiteter og høyskoler å tilby korte kurs i etter- og videreutdanning. Arbeidsgiverne må også legge bedre til rette for opplæring på arbeidsplassene. Bedriftene må kort og godt investere i egen arbeidsstokk og være forberedt på at denne kompetansen også kan forsvinne til andre bedrifter.
Det blir flere eldre i den norske befolkningen. Dermed blir det færre arbeidstakere bak hver pensjonist. Finansieringen av velferden blir en tyngre bør. Derfor er det så viktig at flest mulig i arbeidsfør alder er i jobb. Arbeidsledigheten er relativt lav, men for mange står utenfor arbeidslivet.
[ Fritt fram for USA i Norge. ]
Det er spesielt bekymringsfullt at tallet på unge uføre har doblet seg de siste ti årene. Altfor mange ungdommer faller ut av skolen. Svaret på dette er tidlig innsats i skolen og mer praktisk orientert utdanning i enden av skoleløpet.
Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er i ferd med å dempe oppsvinget i norsk økonomi. Derfor er det på høy tid å investere i økt kompetanse. Arbeidsgiverne og politikerne må nå kjenne sin besøkelsestid. Gjennom et spleiselag kan livslang læring bli en realitet.