Lørdag trakk Kjell Ingolf Ropstad seg som partileder i KrF. Han går også av som statsråd. Ropstad lover å rydde opp i skattesaken, men feilen han gjorde var så grov at det ville ha vært umulig å fortsette som partileder og statsråd.
Aftenposten har gjennom sine avsløringer drevet Ropstad fra skanse til skanse. Først ble det avdekket at han i ti år var folkeregistrert på gutterommet i foreldrenes hjem på Sørlandet, mens han i realiteten bodde i stortingsbetalt leilighet i Oslo.
Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender
Enda mer alvorlig ble saken da det ble avslørt at Ropstad også har spart skatt ved å gi gale opplysninger. Det springende punktet er at Ropstad ikke hadde noen merkostnad i form av husleie for gutterommet. Skatteplikten oppsto da han ikke delte på foreldrenes boligutgifter, slik som avtalt med foreldrene og oppgitt til SMK.
Ropstad er ute av verden som toppolitiker. Dette er historie. Nå er Ropstad «bare» stortingsrepresentant. Det vil han være i fire år framover. Våre fremste folkevalgte kan i realiteten ikke fradømmes sine verv. Det spiller ingen rolle om de har gjort noe straffbart eller har handlet på kant med loven som de ofte selv har vedtatt. Dette er en styrke ved det norske folkestyret. Spørsmålet er kort og godt om velgerne har tillit eller ikke til våre folkevalgte. Det avgjøres hvert fjerde år.
[ En uunngåelig slutt for Ropstad ]
I kjølvannet av Ropstad-saken er det mest interessante å se på rollen som Statsministerens kontor (SMK) har hatt i denne saken. Ifølge statsminister Erna Solberg er SMKs oppfatning at skattereglene var ikke var klare og lett forståelige. Hun viser til dialogen mellom skatteetaten og SMKs jurister hvor det ikke ble klart hva en merkostnad er. «Nå er det klart, og da er vi ferdig med det», sa statsminister Erna Solberg lørdag.
Vi bør imidlertid ikke være ferdig med SMKs håndtering av saken. Det er riktignok Ropstad selv som har ansvaret for å holde seg innenfor lov og regelverk, men SMK har et medansvar. Erna Solberg innrømmer jo at skattereglene på dette punktet ikke var klare og lett forståelige. Derfor burde regjeringen selv ha foreslått endringer som gjør lovverket krystallklart. Det ser ikke pent ut når statsministeren nå toer sine hender og tilsynelatende fraskriver seg medansvar. SMKs opptreden bør bli gransket på en hensiktsmessig måte.
[ Hva gjør en politisk leder når han har kommet skjevt ut av hoppkanten? ]
Dersom Aftenposten ikke hadde funnet Ropstads skalkeskjul på gutterommet, og senere skatteunndragelsen, ville vi ha vært lykkelig uvitende om at vi hadde et uklart regelverk. Statsministeren innrømmer at det skulle vært trukket skriftlige konklusjoner av avtaler for å unngå misforståelser. Den erkjennelsen kommer lovlig sent.