Paradoksalt nok øker forskjellene mest i gode økonomiske tider. I oppgangstider vokser verdiene av formuene mer enn lønnsmottakernes inntekter. I krisetider krymper verdien av aksjer og andre formuer. Det bidrar til utjevning av inntektsforskjellene. Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty har vist at dette gjelder alle land i den vestlige verden.
Aldri før har så mange svart at det bør bli mindre inntektsforskjeller.
Det finnes unntak fra hovedregelen. Pandemien er et godt eksempel på det. De på toppen har klart seg best. De som har minst har lidd mest. Det skyldes også regjeringens politikk. De største og rikeste bedrifter har fått mest støtte. Små bedrifter har fått lite. Oljeselskapene har fått en skattelettelse de ikke trengte. Den bør forandres av en ny rødgrønn regjering.
Sosiale forskjeller og inntektsulikheter engasjerer velgerne. Dagsavisen skrev mandag at arbeidslivsbarometeret til YS viser at to av tre arbeidstakere krever mindre inntektsforskjeller mellom folk. Hver sensommer legger YS fram sitt arbeidslivsbarometer, som er en omfattende undersøkelse blant landets arbeidstakere. Spørsmålet om synet på inntektsforskjeller stilles hver gang. Flertallet svarer alltid at inntektsforskjellene bør bli mindre. Likevel øker forskjellene. Det viser at folk ikke blir hørt.
[ Ulikhet skaper en folkehelsekrise. ]
Aldri før har så mange svart at det bør bli mindre inntektsforskjeller som i årets undersøkelse. Det har trolig sammenheng med covid-19 som har synliggjort forskjellene. Folk som har stått i førstelinjen under håndteringen av pandemien, helsepersonell, undervisning og serviceyrker, vil ha mindre forskjeller. Det gjelder også folk i lavlønnsyrker.
En mer omfordelende skattepolitikk er et viktig grep får å få redusert inntektsulikhetene i samfunnet. Høye inntekter må skattlegges hardere. De med lavere inntekter må få mindre skatt. I den pågående valgkampen har de rødgrønne partiene tatt til orde for mer skatt for de rike og mindre skatt for dem som tjener mindre.
Tariffpolitikken må tas i bruk. Lavlønnsyrkene må prioriteres under inntektsoppgjørene. Det er også viktig at staten sørger for en jevnere utvikling i inntektene for sine ansatte. I de siste årene har lederlønningene i administrasjonen og i statlig eide bedrifter skutt fart. Det må den nye rødgrønne regjering få satt en stopper for.