Kommentar

Ja, det er forskjell på folk

«God fredag»-spalten: Noen rikinger flytter til «skatteparadiset» Bø i Vesterålen for å spare to millioner kroner i året. Andre har gitt bort flere milliarder kroner til gode formål.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Da laksebaronen Gustav Witzøe for et par uker siden gjorde et sjeldent intervju, brukte han muligheten til å banke løs på nettopp formuesskatten. Witzøe senior, som leder oppdrettslaksgiganten SalMar, overførte alle aksjene og familieformuen på 20 milliarder kroner til sønnen Gustav jr. da sønnen var 13 år. I Dagbladets intervju med Witzøe sr. sto følgende om sønnen: «Witzøe jr. sto i 2020 oppført med en inntekt på 183 millioner kroner, og samlet betalte han 235,5 millioner kroner i skatt i fjor. Det gjorde den unge mannen til Norges største bidragsyter til fellesskapet».

Den siste påstanden er muligens riktig om man ser på skatten isolert, men ikke om man titter på helheten. Jeg kom til å tenke på bergenske Trond Mohn, og googlet litt for å finne ut hvor mye han på langt mer frivillig vis har bidratt til fellesskapet. I E24 kunne jeg lese at Mohn bare i fjor ga bort 358 millioner kroner til gode formål. Ifølge den samme reportasjen har den selverklærte sosialdemokraten gitt bort 3,6 milliarder kroner siden 2008. Men allerede første gangen jeg hadde gleden av å hilse på ham, som fersk journalistspire i Bergensavisen på midten av 90-tallet, var Mohn kjent for å gi store gaver til idrett og forskning. Så summen er nok betydelig høyere enn 3,6 milliarder.

Jeg husker ellers at Mohn var helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Den gang jobbet jeg som sportsjournalist, og møtte ofte på idrettsutøvere med ganske store tanker om seg selv. Men med mine arbeiderklasseinstinkter, hadde jeg nok trodd at en riking som Mohn hadde et enda større ego. Sånn var det overhodet ikke. I E24-saken finner jeg et par sitater som Trond Mohn har gitt til Bergens Tidende som bekrefter inntrykket av en litt annerledes riking. «Det er for få velstående som gir. De vet ikke hva de går glipp av», uttalte han til BT i 2018. Og i 2020: «Det er viktig å få frem at hver krone som kommer fra familien og undertegnede, er penger som det allerede er skattet av. Disse pengene er tjent i våre selskaper og skattet av i Norge før vi donerte dem. I motsetning til andre stiftelser er det skattet av hver krone».

Det fikk meg til å tenke på en annen mann jeg intervjuet noen ganger som ung journalist. Da Bjørn Dæhlie valgte å flytte til «skatteparadiset» Bø i Vesterålen for å spare to millioner kroner i årlig formuesskatt, uttalte ei venninne at hun skulle brenne sitt eneste Bjørn Dæhlie-plagg, ei langrennsjakke hun uansett ikke hadde spesielt til overs for. All PR er nemlig ikke god PR, og, ja, det er forskjell på folk – og på rikinger. God fredag!