Nav-skandalen vokser i styrke og ikke minst lengde. Efta-domstolen slår fast at Norge har opptrådt feil helt siden EØS-avtalens start i 1994. Skillet går ikke i 2012, slik dagens regjering har hevdet med henvisning til at det var da EUs nye trygdeforordning tok til å gjelde. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring fra Brussel om hvordan EUs trygdedirektiv er å forstå. Svaret er at prinsippet om fri bevegelighet i EØS-området står øverst og at Norge har handlet i strid med dette prinsippet.
[ Nav-skandalen handler om en gjennomgripende nasjonal moralisme. ]
I oktober 2019 ble det offentlig kjent at Norge har feiltolket lovverket som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre land i EØS-området. Nav anslo da at rundt 4000 nordmenn har blitt rammet av denne uretten. Minst 85 har uriktig blitt dømt for trygdesvindel. Disse tallene gjaldt for perioden før 2012. På toppen av dette kommer nå «nye» saker for årene mellom 1994 og 2012.
Blikket var dessverre rettet feil vei.
Nav-skandalen har vært gransket av et eget utvalg som ikke har funnet at ansvarlige politikere eller organer har handlet feil mot bedre vitende. Det har vært en problemstilling som ingen har sett. Utvalgets rapport har derfor den treffende tittelen «Blindsonen».
Utgangspunktet er imidlertid såre enkelt. Gjennom EØS-avtalen har Norge, med få unntak, sluttet seg til EUs frie bevegelse av personer, varer, kapital og tjenester. Men så har Nav feilaktig tolket det slik at norsk trygdelov har forrang foran EØS når det gjelder de aktuelle ytelsene. Denne norske praksisen har pågått uten at noen instanser oppdaget feilen, inntil Trygderetten i 2017 luktet lunta. Og høsten 2019 ble det altså slått alarm.
[ Trenger 68-erne mer luft under vingene ]
Vi står overfor en skandale som savner sidestykke i norsk rettshistorie. Det burde ha ringt noen bjeller blant politikere, jurister og andre eksperter allerede på 1990-tallet. Ulike regjeringer har latt det skure og gå. Stortinget har også vært fraværende. Påtalemyndighet og domstoler må også ta et medansvar. Og hvor har pressen vært?
Det har vært stort fokus på å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. I dette tilfellet har norske myndigheter vært mer rettet inn på å innskrenke nordmenns muligheter enn å utnytte handlingsrommet i den enkeltes favør. Årsaken kan være at mange politikere har vært for opptatt av å stoppe såkalt trygdeeksport.
Blikket var dessverre rettet feil vei. Norske myndigheter har vært for strenge og dermed begrenset muligheten til å bevege seg fritt i EUs indre marked. Dette er imidlertid et gode som nordmenn har fått gjennom EØS-avtalen. Når man har skylapper på, er blindsonen stor. Da blir det enda mer krevende å rette blikket motsatt vei.