Leder

De urørte vassdragene må forbli urørt

390 norske vassdrag er vernet for nettopp å ikke ødelegge natur.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Frp og Sp vil åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag, men de andre partiene sier nei. I 1973 vedtok Stortinget en verneplan for vassdrag, og siden den gang er 390 vassdrag blitt vernet. Det har vært bred politisk enighet om at disse vassdragene skal forbli urørt.

Les også: «Velgerne bør merke seg at partiet her taler med to tunger»

Frp har foreslått at kraftselskapene skal kunne søke om utbygging i vernede vassdrag der natur- og miljøinngrepene er begrenset. Og Senterpartiet støttet Frp-forslaget da dette ble behandlet i Stortinget torsdag. Men de andre partiene på Stortinget slo klokelig ring om vassdragene som er vernet.

Her er vi ved sakens kjerne. De 390 vassdragene er vernet for nettopp å ikke ødelegge natur. Skadene vil bli uopprettelige. På den annen side kan vi prise oss lykkelige over at Norge har bygd ut mange vassdrag. Landet vårt er ett av de få i verden som dermed drar nytte av en stor andel fornybar energi. Det er bra for klimaet på kloden.

Les også: Verden må lære å håndtere en voksende og alvorlig klimakrise

I stedet for å gå løs på fredede vassdrag, bør politikerne konsentrere seg om å utnytte allerede utbygde vassdrag bedre. Problemet er at brorparten av turbiner, generatorer og annet maskineri er 50–60 år gamle. Strømproduksjonen i eksisterende vannkraftverk kan økes med mellom 10 og 15 prosent uten naturinngrep.

Les også: «Klimaendringene tar liv»

Stortinget vedtok i fjor å forbedre skatteregimet for kraftverkene. Dermed blir det mer lønnsomt å oppgradere kraftverkene slik at det kan bli produsert mer kraft uten at det i nevneverdig grad går ut over naturverdier. Vi får rett og slett mer kraft ut av hver kubikkmeter vann.

Norge vil trenge mer fornybar kraft i årene framover. Det blir nødvendig når olje og gass skal erstattes med klimavennlig energi. De urørte vassdragene må forbli urørt. Vi trenger derfor mer vindkraft, både på landjorda og ikke minst til havs. Men oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør ha førsteprioritet.

Les også:  «Kan vi noensinne bli like bekymringsløse som før?»

Mer fra: Leder