Her er det mye tradisjonell og forutsigbar politikk. Men det er også nye tanker som vil måtte få innflytelse på en eventuell ny rødgrønn regjering etter valget neste høst.
Industripolitikken til Sp er et konstruktivt eksempel på det siste.
Kommentar: «Nå har vi lært at norske aviser ikke kjenner den virkeligheten vi prøver å beskrive»
Senterpartiets programkomité ønsker å sikre strategisk eierskap i viktige bedrifter og teknologier gjennom statlige investeringer.
Slik tenker også Ap og Sp. Partiet vil bruke 10 milliarder kroner på å etablere et grønt investeringsselskap for bedrifter som tar en ledende rolle for nye løsninger basert på grønt karbon.
Videre går komiteen inn for å redusere selskapsskatten i visse distrikter med ett prosentpoeng.
Her er ideen å innføre en lavere selskapsskatt i de samme delene av landet som i dag er omfattet av lav eller ingen arbeidsgiveravgift.
Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er et system som fungerer godt siden det innebærer at arbeidskraften er billigere i disse delene av landet. Problemet med en differensiert selskapsskatt er at det fort kan bli postkasseselskaper uten ansatte.
Kommentar: «Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden»
Vi må legge til rette for vekst i hele landet, ikke bare i byene, sier Marit Arnstad.
Hun har ledet komiteen som har utarbeidet forslaget til Sp-program. Komiteen foreslår blant annet å sette av 12 milliarder kroner til bygdevekstavtaler, som motsats til dagens byvekstavtaler i de store byene.
Disse 12 milliardene må tas fra et sted, og da er det nærliggende å tenke at byene vil bli taperne.
I tradisjonell stil bygger altså Senterpartiet opp under en konflikt mellom by og land. Sp-folkene bør innse at det her ikke er noen motsetning. Bygdene er avhengig av at det går godt i byene, og motsatt.
Det gamle slagordet «By og land, hand i hand» er like gyldig som før.
I tradisjonell stil bygger Sp opp under en konflikt mellom by og land. Sp-folka bør innse at det her ikke er noen motsetning.