Det som skjer i Australia nå er ikke et vendepunkt, det er et akselerasjonspunkt, sa den australske klimaeksperten Ketan Joshi til Dagsavisen lørdag.
Australia står i flammer. Aldri før har det vært så varmt og så tørt. Det endrede klimaet rammer mennesker, dyr og natur på måter landet aldri før har opplevd.
Verdens fattige har kjent klimaendringene på kroppen lenge. Brannene i Australia rammer et rikt, hvitt land. Det har fått alvoret til å synke inn hos stadig flere australiere som nå krever radikal politisk handling. Det er på høy tid.
Men mens folket våkner, henger myndighetene igjen i en forhistorisk tankegang. I Australia har klimapolitikk vært nærmest fraværende.
Det florerer av klimafornektere og klimaskeptikere i toppolitikken og den klimaskadelige kullindustrien står sterkt. Brannene har lagt deler av Australia i ruiner, en konsekvens må også bli å plassere politikken på skraphaugen.
Regjeringen kan starte med landets avhengighetsforhold til kullet. Australia er verdens største kulleksportør, og 60 prosent av energiproduksjonen kommer fra kull.
Om verden skal nå klimamålene er det nødvendig å kutte alt fossilt brensel de neste tiårene, men kull står i en særstilling. Kull slipper ut desidert mest CO2 per enhet energi, samtidig er det relativt enkelt å bytte ut fordi det finnes så mange andre måter å produsere strøm på.
Fornybare energikilder som sol og vind er blitt billige og tilgjengelige. Gevinstene ved å slutte med kullet er umiddelbare og store.
Industrinasjonen Tyskland bestemte nylig å avvikle kullindustrien. Kullet har bygd landet etter krigen, i 2038 er det over. Tyskland er ikke blant verdens største kullprodusenter, men effektene på verdens klima vil likevel være betydelige fordi Tyskland er store på brunkull, den aller skitneste varianten.
Men før Tyskland blir kullfritt skal de fleste kraftverkene fortsette å spy ut CO2 i over ti år til, mange skal være i bruk helt til fristen for nedstengning i 2038. I år åpner attpåtil et helt nytt kullkraftverk. Klimaekspert Joshi tror Australia først begynner å snakke om å avvikle kullindustrien etter 2030.
Ti år er lenge i en verden der klimaendringene rammer nå. Håpet er at kullnasjonenes velgere nekter å vente mer.
