Står kostnadene i forhold til helsegevinstene? La oss sette tall på det, foreslår Ivar Sønbø Kristiansen, professor ved Avdelingen for helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
Regjeringen er på kollisjonskurs med ekspertene hevder Astrid Meland i VG.
Men hvem er egentlig ekspertene?
Forsker Asle Toje vil at samfunnet åpnes igjen, og har oppskriften klar. I en tid med mye usikkerhet er det bemerkelsesverdig hvor mange som fremstår med nøkterne analyser og dristige konklusjoner.
[ Kritiserer korona-informasjonen til minoriteter: Mange har ikke noen som kan forklare slikt for dem ]
Regjeringen har nå besluttet å gå i den totale krig mot viruset. De strengeste tiltak siden 2. verdenskrig er iverksatt. Nye lover er vedtatt. Vår frihet innskrenkes på alle områder også i den private sfæren. Børsen stuper.
Vi bruker et ukjent antall oljemilliarder.
De økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene er usikre. Det har vært mange kritiske røster, og flere hevder nå at krigen mot pandemien vil koste mer enn pandemien selv.
Men jeg er lettet.
Vi som jobber direkte med disse pasientene; anestesi- og intensivleger, sykepleiere, legevaktsleger og ambulansearbeidere har sett fienden i øynene, og vi er skremt.
I dagevis har det kommet kritiske innvendinger fra mange hold angående myndighetens strenge tiltak for å begrense smitte. Vi som jobber med akutt- og intensivmedisin er livredde for en overbelastning av helsevesenet.
Vi vet av egen erfaring hvor krevende det er å håndtere disse pasientene, og vi har en veldig begrenset intensivkapasitet i Norge. Vi har ikke engang nok smittevernutsyr til å beskytte oss tilstrekkelig om situasjonen utvikler seg ukontrollert.
Vi ønsker at alle som får behov skal få god helsehjelp, også de syke og gamle.
Jeg er opprørt over både journalister, fagfolk, men også FHI som gjentatte ganger har forsøkt å berolige folket med at det heldigvis er de gamle og syke som primært dør av denne sykdommen.
Det er de gamle og de syke som har bygget fundamentet i denne velferdsstaten, og som har sørget for at vi sitter med en oljeformue som gjør oss til verdens mest privilegerte folk. Denne katastrofen handler om mer enn antall døde, vi må ikke glemme lidelsene som er involvert.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Italienske leger forteller om overfylte rom på sykehusene hvor mennesker sakte, men sikkert blir kvalt, mens lungene svikter og fylles av vann. Mange pasienter får ikke tilstrekkelig behandling. Ingen pårørende er ved deres side for å ta farvel. Ingen holder dem i hånden.
Begravelsene utføres med bare nærmeste familie til stede. Dette er virkeligheten, og den er uakseptabel. Det er en uverdig og grusom død som vi ikke ønsker for våre kjære.
Dette kan bli virkeligheten også i Norge om helsevesenet overveldes. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor vårt viktigste velferdsgode ikke kan tilbys alle.
Vissheten om at vi har tilgang til helsehjelp er en grunnpillar i vårt samfunn, og skaper en trygghet som gir stabilitet til hele samfunnet.
En akademisk tilnærming til problemet er altså ikke tilstrekkelig, og epidemiologiske krumspring eller økonomiske betraktninger kan ikke fortelle sannheten om pandemien. Det er en form for kynisme i alle disse regnskapene som nå settes opp.
I skrivende stund får jeg SMS fra en kollega som er på sykebesøk hos en eldre mann; han bor alene, han har pustevansker og feber. I tillegg har han et handikapp som gir ham kommunikasjonsvansker. Han er redd.
Lest denne?: Hun har skrevet den første boka om å holde seg hjemme med barn under koronakrise
Hvem skal være denne mannens stemme når vi nå diskuterer om regjeringens tiltak er verdt prisen?
Regjeringens beslutning om å gå i krig med dette viruset er forankret i fagkunnskap, men det er også et verdivalg.
Ja det er usikkerhet om prognosene, men mangel på kunnskap kan ikke forhindre oss i å handle håndfast i møte med en ukjent og farlig trussel. Jeg håper alle som i de siste ukene har forsøkt å så tvil om tilstandens alvor kan moderere seg og heller bruke kreftene på felles kamp mot epidemien.
Vi kan ikke gjøre dette halvveis. Å snu nå vil reversere effekten av allerede kostbare tiltak.
Bill Gates uttalte nettopp; «det finnes virkelig ingen middelvei, og det er svært drøyt å si til folk – hei, fortsett å gå på restaurant, kjøp nye hus, ignorer haugen med lik i hjørnet.»
Økonomi er ingen eksakt vitenskap, og det er høyst usikkert hvilken strategi som vil minimalisere tap av liv og helse mest kostnads-effektivt. Økonomiske nedgangstider med påfølgende arbeidsledighet påvirker folks helse i negativ forstand med depresjon og økt risiko for selvmord.
Men det finnes helsemessige ringvirkninger av epidemien som ikke synes på dødsstatistikken også.
Det er god dokumentasjon på at lang intensivbehandling kan gi redusert kognitiv funksjon, depresjon, redusert lungefunksjon og generelt nedsatt livskvalitet. Nå ser vi dessverre at unge og tidligere friske mennesker både i Norge og USA er livstruende syke og har behov for langvarig intensivbehandling.
Det er dermed ikke så lett å argumentere ensidig med negative ringvirkninger av økonomisk resesjon.
Vi hadde vel heller ikke sluppet unna negative samfunnsmessige konsekvenser om mydighetene hadde avstått fra strenge tiltak. Økonomien blomstrer ikke i en tid hvor frykten driver mennesker til selvpålagt isolasjon. Det er et kunststykke å drive matematikk med mange ukjente variabler.
Lytt til bekymrede fagfolk. Gjør deg selv noen tanker om Italia.
Alle innvendinger om at dødeligheten kanskje ikke er så høy som først antatt er en fattig trøst, den er tilstrekkelig høy til at dette er alvor.
En av verdens fremste spesialister innen feltet, Richard Hatchett (CEO Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) uttalte i et intervju med Channel 4 News, 6 mars:
«Dette er den mest skremmende sykdommen jeg noensinne har møtt i min karriere, inkludert ebola, MERS, SARS, og den er skremmende på grunn av kombinasjonen av en smittsomhet og dødelighet som er mange ganger verre enn influensa.»
Det er mitt håp at alle nå viser disiplin og solidaritet og følger de råd som gis fra norske myndigheter. Vi kan telle våre døde og gjøre opp regnskap når dette er over. La oss stå sammen og kjempe den gode strid!