Kommentar

Store sedler, store problemer

Store pengesedler har på kort tid gått fra å være vanlige folks foretrukne betalingsmiddel, til å bli noe vi bruker svært sjelden og i mange tilfeller oppfatter som upraktisk å motta.

Foreldre har vent seg til at barn bruker oss som omvendt bank når de mottar sedler i gave. Så fort bestemor har lagt seg kommer spørsmålet: «Pappa, kan du ta denne «papirpengen» og heller vippse meg pengene?

Så da gjør vi jo det, da. Så blir seddelen liggende hos pappa fram til det er vår families tur til å gi en gave eller vi unntaksvis husker å ta den med oss når vi skal storhandle.

Minibankene har ikke tusenkronesedler lenger. Ikke femhundrelapper heller. I Oslo får du ikke lov til å betale med dem på bussen og en butikk eller kiosk ville fått store problemer hvis det kom en kunde med en tusenkroneseddel like etter åpning. Kom det tre slike kunder ville en hvilken som helst butikk gått tom for veksel. Det skjer heldigvis aldri, nesten ingen kommer med tusenkronesedler i dagligvarebutikken lenger.

Den tradisjonelle begrunnelsen for å ha denne store seddelen er at den er nyttig til verdioppbevaring og til betaling av større beløp mellom privatpersoner. Kjøp av biler, båter og sånne ting. Dette var gode begrunnelser tidligere. Nå er de ikke det. Hvis du legger ut bilen din på Finn og en kjøper ber om å få betale deg 150.000 kroner i kontanter takker du forhåpentligvis nei. Ny teknologi gjør at vi heldigvis slipper å ta imot tykke bunker med pengesedler på en parkeringsplass etter arbeidstid, bare fordi vi skal selge bilen v år. Det er tryggere og bedre for alle.

Det er rundt 15 millioner tusenkronesedler i omløp i Norge. Det tilsvarer seks tusenlapper per husstand. Hvor mange av dere som leser denne spalten har seks tusenkronesedler liggende der hjemme? Nei? Så hvor er alle disse tusenkronesedlene, da? Papirlapper til en verdi av 15 milliarder kroner garantert av den norske stat?

I svært stor grad brukes de til hvitvasking og skatteunndragelse. I sin bok «Penger i Paradis» forteller Trond Gram om da Carol Reksten ble spurt om det ikke var upraktisk å gå rundt med tilsvarende 30 millioner kroner i kontanter. «Nei, de var i en liten koffert. Sveitsiske sedler kommer i veldig store sifre, så den var mye mindre enn man skulle tro» svarte hun. Sveitsisk bankvesen har alltid vært forståelsesfulle for slike behov.

Skal man frakte 30 millioner kroner er størrelse og vekt et tema. For oss vanlige folk er det ingen formål der 500-lappen ikke er like god som tusenlappen. For en pengesmugler betyr det at hun må gjemme dobbelt så mye papir for politi og tollvesen.

Tusenlappen har utspilt sin tradisjonelle rolle, og rollen den spiller i dag er lite kledelig for et moderne land. Norge bør gå foran og fjerne sin største seddel. Andre land bør følge etter. Kanskje skulle vi heller introdusere en 100-kroners mynt? Den ville blitt et flott samlerobjekt og svært nyttig for bursdager etc. En håndfull slike mynter er en flott gave til en konfirmant. 30.000 slike mynter veier tretti kilo og er dermed verdiløse for en smugler eller narkotikaforbryter. Ideen er gratis.

Mer fra Dagsavisen