Stirrekonkurranse i regjering

Uansett utfall av bompengespetakkelet: Landet har en dysfunksjonell regjering.

«Stadig like forvirra? Ikkje etter denne episoden av «Forviklingar»!»

Den som har levd en stund husker sikkert den amerikanske parodien på 1970-tallets såpeoperaer. Den er et godt bilde på landets ledelse. En parodi på en sjanger helt nederst i det kulturelle hierarkiet. Det er bare Harald Mæles dype røst som mangler på soundtracket til Solberg-regjeringen.

Helgas siste episode er et så solid klimaks at det føles som en sesongavslutning. En regjering i krise som forlater velgeren med en dramatisk «cliffhanger». Og som i såpeserien, handler det om familier som ikke går overens. For det er nettopp dette bompengestriden dreier seg om: To partier som ikke kan bo under samme tak. Ikke Tate og Campbell, men Venstre og Frp.

De to partiene står veldig langt fra hverandre i mange spørsmål, men Venstre har vurdert at gjennomslaget for egen politikk har større verdi enn den politiske kostnaden det åpenbart har å regjere landet sammen med Frp. Venstre har holdt seg for nesa med blikket på taburetter og en grønnere politikk. For det er særlig i miljø- og klimapolitikken partiet har sett fordelene ved å ha begge hendene på rattet. «Jeg tror ikke det gagner miljøet at Venstre går ut av regjering», sa partileder Trine Skei Grande i forrige uke.

Dette har skjedd: Fremskrittspartiet har brukt sommeren til å fyre opp bompengespørsmålet. Partiets instinkter har våknet. I panikk. De har skjønt at deres egen identitet som opprørere i opposisjon til elite og avgifter var stjålet av bompengepartiet mens de selv hadde inntatt rollen som selve eliten i Oslo.

Partiets lokale koryfeer i vest og nord har vært høye og mørke, de har stilt konkrete, absolutte krav for hva de kunne leve med – heller ut av regjering enn bompengeåk! – og det har vært åpent munnhoggeri: «Raja og Grøvan må jekke seg ned tjue hakk og la regjeringsmedlemmene ta seg av forhandlinger», sa de mørkeblås bompengegeneral Frank Sve til Dagbladet om Venstres Abid Raja og KrFs Hans Fredrik Grøvan.

Ett eksempel på at tonen har vært alt annet enn god. Særlig bedre er den nå heller ikke på regjeringsnivå. Søndag tok Frp regien og framstilte krav de ikke er i posisjon til å stille. Landsstyret hadde akseptert en såkalt skisse til løsning, en løsning som ifølge Minerva i realiteten var et uferdig arbeidsdokument utarbeidet av Høyre.

Så dårlig tid har altså Frp med å snu sin egen tapersak til en vinner at de slengte et utkast som agn ut til sitt glefsende Landsstyre. Løsningen Frp klappet inn var å åpne oljepengesekken og få redusert bompengebelastningen for «folk flest». Et resultat som skulle selges inn som en seier til utro grunnfjellsvelgere, som kan komme hjem igjen. Nå var det opp til Venstre. Men Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen hadde jo ingen avtale å ta stilling til. Det er duket for nye episoder. Eller samtaler, som det heter.

Venstre har bedre tid enn Frp, som kjenner flammene av partiopprør slikke. Skei Grande kan strengt tatt sitte stille i båten og vente til over valget med å ta stilling. Derfor kan dette bli en interessant stirrekonkurranse mellom Skei Grande og Jensen, der sistnevnte har mest å tape hvis valget går uten en bomavklaring. For hva gjør Jensen hvis hun valgnatta må forsvare et katastrofalt resultat? Snittet på nasjonale målinger sist uke var 7,2 prosent.

I Dagsavisens ferske måling for Oslo har partiet under tre prosents oppslutning. Hvis Skei Grande stirrer Jensen i senk og ut av regjering, kan trønderen sitte igjen med den regjeringen hun egentlig ønsket seg med KrF og Høyre. En spennende tanke.

Ja, det er krise at landet styres på denne måten. Men det er for oppsiktsvekkende til å tro at regjeringa skulle sprekke på oppløpssida til høstens kommunevalg. Bomspørsmålet er absolutt viktig nok for Venstre til å forlate både Solberg og Jensen. Det står om Venstres politiske sjel, og videre liv. Om partiets troverdighet som miljøparti.

Målingene er mildt sagt dramatiske for det historiske partiet. Men Skei Grande har allerede utvist god evne til pragmatisme og vilje til makt. Ekteskapet med Frp er tuftet på rå, kalkulert fornuft. Bompengespørsmålet vil uansett kunne være tapt for Venstre. Det er et ikke utenkelig scenario hvis Venstre går ut av regjering at bompengene uansett vil kuttes med støtte fra Sp eller Ap. De må også være programmatisk bekymret for belastningen på folk flest. Da har Venstre kastet seg på sverdet uten nytte.

Erna Solberg styrer et vilt spann, som trekker dårlig sammen, som biter og glefser etter hverandre. Når regjeringa betimelig nok samles til budsjettkonferanse i midten av neste uke, vil statsministeren kunne smøre det knirkende regjeringsprosjektet med nye oljemilliarder. Eller mer innflytelse. Alt har sin pris. Alle skal få, alle skal med. Særlig før et skjebnevalg. Og Skei Grande vil alltid kunne hevde at det tross alt er bedre med Venstre i regjering enn utenfor. For klimaet. For miljøet. For framtida og barna. Det vil fortsatt være sant.

Det er et såpedrama, men Erna er en dreven regissør. Mest sannsynlig vil alle partilederne snart stå fram som vinnere i blitsregnet. Alle i hovedroller. Og da er det ennå noen dager igjen til valget.