Snakker ned Oslo-skolen

Ett år er gått siden den dominante direktøren Astrid Søgnen gikk av. Høyre ser allerede endetidstegn for Oslo-skolen.

Resultatene fra de nasjonale prøvene i grunnskolen er nå klare. «På nasjonalt nivå er det i snitt ingen store endringer», het det typisk nok i Kunnskaps­departementets pressemelding før helga.

De siste fem årenes nasjonale prøver er kjedelig stabil lesing. De såkalte skalapoengene for hele landet var høsten 2015 på nivå 50.

Det er helt likt slik det ble målt nå i høst for 5.-klassingene. For 8. og 9.-klassingene gjelder det samme.

Oslo-skolen er best i landet. Med en snittscore på 52 for testene i engelsk, lesing og regning ligger man to poeng over resten av 5.-klassingene.

Men det er ett poengs tilbakegang fra nivået de fire foregående årene. Det sier egentlig ingenting. Tallet har fra ett år til annet ingen verdi som mål på kvaliteten i Oslo-skolen.

Likevel benyttet Oslos Høyre-representant Mathilde Tybring-Gjedde det som en anledning til å banke løs med sitt budskap om at skolen i Oslo «går feil vei».Det kan ikke forstås på annet vis enn at hun mener skolen i hovedstaden er blitt dårligere på de rødgrønnes vakt. Og uten skoledirektør Søgnen, må man tro, som styrte den blå skolepolitikken i tiår.

Tybring-Gjedde slår alarm om at Høyres skolepolitiske utstillingsvindu nå slår sprekker. Det er billig politisk retorikk.

Hun sier til Dagbladet at det er «surrealistisk» at byrådet vil bruke penger på kjøttfri skolemat når de svakeste i skolen sliter. «Flere sliter nå med lesing, engelsk og regning. Tar vi ikke grep nå, frykter jeg at flere vil falle fra», sier hun om tallene for 5. trinn.

Ett eksempel er at antallet på det laveste nivået i engelsk gikk opp fra 14,4 i 2018 til 17,7 i 2019. Men målt mot Høyres siste år med makta er det 17,7 mot 16,9. Tybring-Gjedde finner belegg for sin påstand om en rødgrønn «demontering av skolen» i desimaler.

Det er store ord hun bruker, som kun er egnet til å uroe foreldre og lærere. Hun roper ulv, ulv, uten grunn.

Tybring-Gjeddes ord er lite annet enn blå propaganda i en pågående ideologisk strid om den norske skolen.

For det er ikke flere som sliter i Oslo-skolen nå. Ser man på tallene for det siste året Høyre satt med makta i 2015, er de på linje med de tallene som nå destilleres ut av skoleungene.

I 2015 var 16,4 prosent av 5.-klassingene på det laveste mestringsnivået i lesing. I 2019 var tallet 16,9. For regning og engelsk var forskjellene også små. For de større elevene er mønsteret det samme. Det er stabilt. Og altså bedre enn landsgjennomsnittet.

Men Oslo har store utfordringer med store lokale og sosioøkonomiske forskjeller. Byen har områder der mer enn halvparten av 5.-klassingene leser på øverste nivå. Men også skoler der bare én av førti elever er på øverste nivå.

VG avslørte i 2015 at den Høyre-styrte Oslo-skolen drev med fritak av elever, øving til prøver og økonomisk premiering av rektorer for å sikre gode resulater. Slik holdt det borgerlige styret i byen trykket oppe om de lokale og nasjonale prøvene.

Noen vil kanskje si at de sminket testresultatene, og faktisk korrumperte den vitenskapelige verdien. Men det så jo fantastisk ut, Oslo var den gylne skolestandarden.

Best i test! Men foreldre var fortvila over testregimet. Lærere sa opp i protest. Etter fire år med rødgrønt styre der signalet har vært at tester er mindre viktige, gjør Oslo-skolen det fortsatt bra.

Det virker å frustrere Høyre. For selv i en skole der lærerne kan ha lavere skuldre og kjenne på større frihet, er resultatene gode. Grunnen er jo at den viktigste innsatsfaktoren – lærerne i Oslo-skolen – langt på vei er de samme, uavhengig av politisk regime, og at de har fått følge av 500 nye kollegaer.

Lærerne i Oslo er sannsynligvis de best utdanna i landet. Deres engasjement og kunnskap er det som avgjør kvaliteten på skolen.

Stabiliteten i de nasjonale prøvene er søvndyssende. Statistikken er ikke egnet som krombanevåpen i politisk strid. Og det er egentlig god grunn til å spørre hvorfor 180.000 elever hver høst testes, når det er så åpenbart hvor skoen trykker.

Resultatene bekrefter høst etter høst etter høst at elever i sentrale, urbane strøk gjør det godt. De med høyt utdannede foreldre gjør det godt.

Og det er større sannsynlighet for at du lykkes på skolen hvis du ikke har foreldre med innvandrerbakgrunn.

Storsamfunnet vet så altfor godt hva som er problemet. Det løses ikke i klasserommet. Det er liten grunn til å arrangere et årlig NM i skole for å finne ut at elever med ressursfattig bakgrunn sliter i det norske skolesystemet.