Sjøsprøyt i ureint farvann

Tyrkia rasler med rakettene og har satt i gang et durabelt sjøslag om olje- og gassressurser i det østlige Middelhavet. Hellas og EU slår tilbake med sprettert.

Se for deg fire elever som gjør gruppearbeid i klasserommet mens læreren har gått på lærerværelset for å hente tøflene sine. Plutselig dukker klassens bølle opp rundt jentenes bord og gjør alt han kan for å forstyrre; veiver med armene, lager grimaser og sender av gårde mitraljøser av ukvemsord.

Vel, omtrent slik er det å være greker om dagen. Bølla er Tyrkia. Læreren er EU.

Hvis dette høres for barnslig ut til å være sant, sjekk ut en fersk video publisert på nettsiden Greek Reporter, der den tyrkiske kystvakten trakasserer greske fiskere utenfor øya Imia.

I fem minutter råkjører den tyrkiske båten rundt fiskebåtene med sirenene på, så nærme som mulig uten å kollidere, og til slutt flykter den greske fiskebåten med fotografen om bord.

Hensikten? Å terrorisere og provosere.

Hendelsen er et av mange eksempler på at det tyrkiske militæret og kystvakten går inn i gresk farvann ulovlig. I økende grad. I fjor skjedde dette over 2000 ganger, i 2018 var tallet i underkant av 1500, ifølge offisielle greske tall.

Videoopptaket foregikk i kjølvannet av president Erdogans varslede omkamp om hvem som egentlig eier hva i Egeerhavet og Middelhavet, noe de fleste trodde var et tilbakelagt kapittel med Lausanne-avtalen i 1923, som vingeklippet Tyrkia (De osmanske riket) grundig.

Det toppet seg på tampen av året med en listig manøver fra Erdogan, der Tyrkia inngikk en maritim avtale med Libya.

Med Ankara-Tripoli-avtalen gir Tyrkia seg selv rett til å bore etter olje og gass utenfor Kreta, Rhodos og andre viktige greske øyer.

Aten og Ankara har kranglet om Egeerhavet og Middelhavet i generasjoner, men det er første gang noen har truet Hellas’ suverenitet utenfor Kreta-kysten, og Hellas har varslet at de handler prompte om de ser tyrkiske boreskip utenfor Kreta.

Ikke rart forståsegpåere frykter krig.

«Absurd» har den greske utenriksministeren Nikos Dendias kalt avtalen, som ble etterfulgt av at den libyske ambassadøren i Hellas ble utvist. Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens nye leder, har sagt til grekerne: «Vi er på deres side. Tyrkias handling i Egeerhavet er uakseptabel».

Kypros-floka gjør ikke situasjonen mindre opphetet. Rundt øya, som har vært delt mellom en gresk og en tyrkisk del siden 1974, er det blitt oppdaget store gassfelt.

Selv om sørsiden, den greske, er den eneste som er offisielt anerkjent, insisterer Erdogan på at greskkypriotene ikke kan bore uten at nordsiden er med.

Ved minst fire tilfeller har Tyrkia sendt boreskip for å lete etter naturressurser i kypriotisk farvann, ledsaget av tyrkiske krigsskip, en aktivitet både EU og USA misliker.

FNs havrettskonvensjon sier at land med kystlinje har rett til å utvinne de naturressursene som befinner seg 200 nautiske mil fra kysten, mens øyer har tilsvarende inntil 100 nautiske mil.

Se på kartet, det fins utallige greske øyer som ligger nærmere enn 200 nautiske mil fra det tyrkiske fastlandet. Føy til at Ankara ikke har anerkjent denne konvensjonen og dermed står fritt til å lage sine egne spilleregler, og du har oppskriften på en varslet katastrofe.

Tyrkias offensiv markerer en ny kurs i landets maritime politikk og ledsages av massive bevilgninger til marinen. «Det er del av en ny doktrine.

De gjør hevd på enorme mengder hav, i Svartehavet, Egeerhavet og den delen av Middelhavet som grenser til Tyrkia. Det er snakk om 460.000 kvadratkilometer», ifølge professor Cengiz Aktar ved universitetet i Aten.

Hvis halve Egeerhavet skifter eierskap, som den såkalte «Blue homeland»-planen indikerer, betyr det at greske perler som Lesvos, Naxos, Mykonos og Chios blir tyrkiske perler.

Nå er det på tide å bringe læreren tilbake fra lærerværelset, for å gjenopprette ro og orden. Men læreren er dessverre av den konfliktsky sorten.

Internasjonale organisasjoner som EU foretrekker å ignorere Tyrkias politikk i Middelhavet, ifølge Aktar. «De kan ikke hanskes med Tyrkias invasjon i Syria.

De er ikke i stand til å hindre at Ankara flytter seg nærmere Moskva. Så de kvier seg for å erkjenne at det har oppstått et nytt problem i Middelhavet. Men det vil skape problemer. Det vil skape konflikter og kaos i det østlige Middelhavet», sier han.

EU kunne satt hardt mot hardt, men da lirer bare Erdogan av seg sitt favorittrefreng om dagen: «Hvis dere sier eller gjør X, så slipper jeg løs tre millioner flyktninger inn i Europa».

Slik går det når man inngår en pakt med d-mannen. Overført til klasserommet tilsvarer det at læreren blir satt sjakkmatt av trusler fra bølla. Så lenge Europa frykter flyktninger mer enn krig, vil Erdogan få det som han vil.

Før han til slutt naturligvis likevel slipper løs tre millioner flyktninger i Europa. For hvem kan hindre ham?