Nav-grillen er gjort klar

«På vegne av regjeringen, vil jeg beklage overfor dem som er rammet», sa statsminister Erna Solberg om Nav-skandalen i nyttårstalen.

Hun viste til at saken har gjort at mange stiller spørsmål ved tilliten til det offentlige og at hun forstår at det er slik. Erna Solberg la til at det i ettertid er vanskelig «å forstå at en så alvorlig feil kunne skje over så lang tid og ramme så mange mennesker».

Statsministerens beklagelse var på sin plass.

Hun bør gjenta den fra Stortingets talerstol når Stortinget behandler saken, men da med et tillegg om at hun vedkjenner seg sitt politiske hovedansvar for skandalen.

Hun har ledet landet i seks år. Skandalen har eksplodert mens hun har vært statsminister.

Trygdemottakere er blitt feilaktig dømt og fengslet på hennes vakt. Det er et ansvar statsminister Erna Solberg ikke kan vri seg unna.

En haug med samfunnsstøtter har begått feil i denne skandalen. Det gjelder alle de tre statsmaktene: Stortinget, regjeringen og domstolene. Nav er den største syndebukken.

Det politiske ansvaret for Nav har regjeringen og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) spesielt.

Verken i redegjørelsen for Stortinget eller i de oppfølgende svarene til kontroll- og konstitusjonskomiteen, har statsråd Hauglie gitt svar som styrker hennes og statsministerens sak.

I nyttårstalen styrte Erna Solberg beleilig utenom en beklagelse av sin egen håndtering av Nav-skandalen. Mangelen på selvkritikk vekker mistanken om at statsministeren forsøker å vri seg unna hovedansvaret.

Uttalelsen i nyttårstalen om at det i ettertid er vanskelig å forstå at dette «kunne skje over så lang tid», er en pekepinn om at Solberg og hennes parti vil skyve mye av ansvaret over på Ap.

Mistanken om det underbygges av at Høyre krever svar på hva som gikk galt da den rødgrønne regjeringen i 2012 innførte EU-forordningen som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

I åra etter har Nav systematisk feiltolket EØS-loven på dette området.

Nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Svein Harberg (H), sa denne uka til NTB at det åpenbart ble gjort en feiltolkning den gangen. Ingen er uenig i det.

Harberg og Høyre vil tydeligvis gjøre det til et hovedpoeng at flere politikere har ansvar for at Navs feiltolkning kunne foregå gjennom flere år.

Hanne Bjurstrøm fra Ap, som var arbeids- og sosialminister i 2012 og hennes etterfølger Anniken Huitfeldt, vil bli lagt på grillen når kontroll- og konstitusjonskomiteen holder åpen høring om saken torsdag og fredag i neste uke. Ap-leder Jonas Gahr Støre slipper heller ikke unna en runde på grillen.

Det vil lukte mest svidd når statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forlater høringsrommet i Stortinget. De har mye å svare for. Skandalen har utviklet seg med ekspressfart de siste åra.

Mens regjeringspartiene vil se bakover i et forsøk på å plassere skyld på flere statsråder, vil opposisjonen holde fokus på det siste året.

Opposisjonen vil vite hvorfor statsråden ikke reagerte da det kom flere signaler til Nav og departementet om mulig feiltolkning av EØS-regelverket.

Opposisjonen kjøper ikke statsministerens uttalelse om at hun ikke husker akkurat når og på hvilken måte hun ble kjent med at Nav endret praksis.

Statsråden og statsministeren skal svare svært godt for seg for å unngå et mistillitsforslag fra opposisjonen. Statsråd Hauglie har allerede fått et mistillitsforslag mot seg.

Det fikk bare Rødts ene stemme. Siden regjeringen har flertall i Stortinget vil Hauglie også overleve et mistillitsforslag fra resten av opposisjonen.

Skal Hauglie gå, må hun få beskjed om det fra statsminister Solberg.

Men det mest sannsynlige er at statsministeren beholder Hauglie i alle fall til rapporten fra regjeringens granskningsutvalg er klar, og etter at Stortinget har behandlet den.

Det skjer først mot slutten av året eller ved starten på valgåret.

For statsministeren er det nok en fordel at Hauglie henger med inntil videre.

Dermed blir det mindre fokus på Erna Solbergs egen håndtering av Norgeshistoriens største justis- og sosialpolitiske skandale.