Kniven på strupen

Seint fredag kveld gjorde statsminister  Erna Solberg et desperat forsøk på å redde sitt regjeringsprosjekt. Hun stilte et ultimatum til sine regjeringspartnere Venstre, Frp og KrF.  Hvis de ikke innen mandag  aksepterer den nye skissen til bompengeløsning som statsministeren og Høyre nå har utarbeidet, må den som sier nei forlate regjeringen.

Fredagskveldens pressekonferanse er historisk. Aldri har noen norsk statsminister for en koalisjonsregjering forsøkt å løse et intern problem ved å stille et ultimatum til sine samarbeidspartnere i full offentlighet.  Det viser hvor dårlig regjeringen har samarbeidet om bompengesaken. Statsministerens ultimatum bekrefter at hun for lenge siden mistet kontrollen med prosessen. Hun lot uenighetene om bompengene vokse til et problem som kunne sprenge regjeringen. Hun var nå nødt til å sette foten ned. At hun  satte kniven på strupen til Trine Skei Grande og Siv Jensen på en slik måte,  er i virkeligheten en offentlig henrettelse av de to.

Nå dreier det seg ikke lenger om bompenger. Nå står det om regjeringens liv. Trine Skei Grande og Siv Jensen har ikke noe annet valg ennå la seg true på plass. De bøyer seg for statsministerens ultimatum.  KrFs Kjell Ingolf Ropstad 
KrF sa straks  ja. Siv Jensen fulgte opp med sitt ja. Trine Skei Grande venter med å svare. Det kan tyde på at hun og Venstre har større problemer med å svelge skissen. Men hun kommer nok krypende etter.

En årsak til at Siv Jensen og trolig også Trine Skei Grande lar seg true på plass, er at ingen av dem vil ut av regjeringen bare to uker før kommunevalget. Bompengekrisen har satt dype, skadelige spor i regjeringssamarbeidet.  Alle partiene har tapt på dette, statsministeren og Høyre ikke minst. Statsminister Erna Solberg  har i denne dramatiske prosessen  vist seg som en svak leder. Hun har ikke den den gjennomføringskraften som Høyre påstår at Erna Solberg har. Bompengekrisen har påført regjeringen sår som det kan vise seg svært vanskelig å lege.  Regjeringen vil leve videre med de åpne sårene. Men med én slik krise til er regjeringen ferdig.

Alarmklokkene ringer for Solberg-regimet.