Kinasyndromet

TV 2 hevder i en artikkelserie at norsk idrett aktivt ble brukt som forhandlingskort når utenriksminister Børge Brende (H) forsøkte å smelte isen mellom Norge og Kina i desember 2016. «Forhandlingene om frihandelsavtalen ble gjenopptatt umiddelbart. En person var helt sentral i kulissene; daværende IOC-medlem Gerhard Heiberg», melder TV 2.

Kineserne skal arrangere vinter-OL i 2022, men har ingen stolt vinteridrettshistorie. Et hjemmemesterskap uten medaljer kunne blitt pinlig. Kineserne trengte hjelp fra verdens beste vinteridrettsnasjon, Norge. «Kineserne ville samarbeide om utvikling av kinesiske idrettsutøvere frem til 2022, og slik sikre dem medaljer», sier mannen bak planen, Gerhard Heiberg til TV 2. Den norske idrettstoppen jobbet lenge i kulissene for en løsning på den norsk-kinesiske konflikten. Han forteller at idretten «var en viktig del» av avtalen mellom landene som gjorde at økonomiske og politiske relasjoner igjen kunne bli normale.

I april 2017 reiste Erna Solberg på offisielt besøk til Kina. Der ble mange nye avtaler inngått, og Solberg kvitret at besøket var en stor suksess. Laksen kunne igjen strømme østover, milliardavtaler ble inngått og forhandlinger om ny frihandelsavtale ble bestemt. Blant suksessene var idrettsavtalen som det ble jobbet med opp mot toppmøtet, som TV 2 dokumenterer gjennom e-poster mellom norsk UD og Kulturdepartementet. «Denne avtalen vil bidra til å styrke Norges bilaterale relasjoner med et svært viktig land, ikke bare på idrettsområdet, men også generelt», sa daværende idrettsminister, Linda Hofstad Helleland (H).

Les også: Berit Kjøll er blitt fremstilt som en vestkantjåle med seiling, jakt og sprangridnidning som hobby

«Dette var nok den viktigste avtalen som ble undertegnet under Ernas besøk», sier Gerhard Heiberg i dag. Norges idrettsforbund påtok seg en såkalt koordinerende rolle i Kina-samarbeidet, blant annet for å sikre at norske idrettsverdier ble tatt vare på. Samarbeidet smøres med 3,2 millioner kroner i tippemidler. Det har fått mange til å reagere.

Noen måneder etter Kina-besøket går Gerhard Heiberg av som norsk representant i Den internasjonale olympiske komité. Han har allerede personlig pekt ut sin etterfølger. «Jeg har funnet en glimrende etterfølger», sa Heiberg til Aftenposten om Kristin Kloster Aasen, som da var visepresident i Idrettsforbundet. Hun ble håndplukket av Heiberg, som ga seg etter 23 år som IOC-mann. Det er IOC selv som velger sine medlemmer i de enkelte land.

Våren 2019 raser det en voldsom maktkamp i norsk idrett. Det skal velges ny idrettspresident etter at Tom Tvedt har mistet tilliten. Valgkomiteen innstiller på Sven Mollekleiv. IOC-medlem Kloster Aasen som denne våren også satt i Idrettsforbundets styre sa nei til valgkomiteens kandidat. Hun støttet Berit Kjøll, som hun kjente godt fra tida de satt sammen i styret i Norsk rytterforbund. For dette fikk hun massiv kritikk fra mange hold. Det ble sett på som at IOC var med og avgjorde hvem som skulle lede norsk idrett. «IOCs representant i Norge spilte en nøkkelrolle i Berit Kjølls valgkamp. Det er prinsipielt problematisk for det norske idrettsdemokratiet», skrev landets mest sentrale idrettskommentator, Leif Welhaven i VG. «IOCs talerør her i landet beskrives som en «fasilitator» for Berit Kjøll i kampen om den nasjonale idrettstronen», fortsatte han i sin artikkel 28. mai 2019.

Kloster Aasen – Kina-avtalearkitekt Heibergs personlig utvalgte – fikk, sammen med pengesterke lobbykrefter, Berit Kjøll på plass i landets mektigste idrettsjobb, som president i Norges idrettsforbund. Berit Kjøll kom da rett inn fra jobb som direktør i det omstridte, statlig eide kinesiske teleselskapet Huawei. Der hun hadde vært i toppen i åtte år.

Les også: Håndballforbundet kjøpte PR-tjenester for å hjelpe Berit Kjøll i presidentkampen i NIF