Hjemme verst

Som undersøkende journalist har jeg testet innholdet i frasen «borte bra, hjemme verst». En alminnelig antakelse om at det er vel og bra å komme seg litt bort, men at det sannelig er godt å komme hjem igjen også. Vi får se …

De første ferieukene tilbrakte jeg i Norges vestligste, og festligste by, i for det meste upåklagelig godt vær, gjensyn med slekt og venner, noen av dem hadde jeg ikke sett på altfor lenge, med opptil flere besøk på pub med kortreist øl rett fra fatet. Og så var det denne 50-årsdagen for menneskets første ferd til månen, som kunne feires med kombinert fullmåne og måneformørkelse. Borte bra? Kan det bli bedre?

De siste dagene av ferien reiste jeg med barna til Paris. Dere vet, Eiffeltårnet, Triumfbuen, Latinerkvarteret, bo på hotell, spise på restaurant, alt det der, og bagasjerestriksjoner som begrenser den verste tenåringsshoppingen. Borte bra? Kan det bli bedre?

Det kan legges til at vi på vei fra Vestlandet kjørte langs Jølster i strålende vær, tre dager før veien raste ut i vannet. Slik kom vi til Paris tre dager etter at tidenes verste hetebølge begynte å slippe taket. Kan det bli bedre?

Hjemme hadde strømmen tydeligvis vært borte mesteparten av tida vi hadde vært borte. Fryseskapet hadde smeltet, leiligheten luktet ubeskrivelig av død og fordervelse. Siden fasader og balkonger blir pusset opp i sommer var det stillaser på alle kanter, og umulig å åpne vinduer for å lufte. Det var 32 grader ute, kanskje 40 grader inne. Hjemme best? Nei, nå begynner jeg å lure …

«Dere får det igjen på forsikringen» er en mager trøst, men jeg har noe fagforeningen min kaller «Norges beste innboforsikring», så resten skulle være greit. Hvorfor er den best? Jo, blant annet fordi den ifølge markedsføringen dekker «Skade på matvarer ved utilsiktet temperaturendring». Når skaden er meldt inn er svaret at egenandelen er på 3.000 kroner, slik at jeg ikke får noe hvis jeg ikke hadde spesielt dyr mat i fryseren. Nei, østersen, gåseleveren og den russiske kaviaren hadde vi visst spist opp på en skoleavslutning før ferien.

Jeg leste selvfølgelig forsikringsvilkårene som bekrefter at selskapet ikke skal erstatte noe som helst, men oppdaget da at jeg ikke hadde fått noe uansett. Jeg har nemlig brutt et av vilkårene. «Skadde matvarer skal oppbevares for besiktigelse». «Dessverre vil saken din ta lengre tid enn vi hadde håpet på grunn av stor pågang i sommer. Antatt behandlingstid er åtte arbeidsdager», sto det i det første svaret. Jeg skulle altså tatt godt vare på kilovis av råtten fisk og bedervet kjøtt i åtte dager til. Da hadde jeg neppe vært i stand til å skrive mer nå. Dette stinker!

Hjemme best? Faktisk helt feil!