Hitlers vin

«In Italy, no problem!»

En kveld i sommerferien, mens vi befant oss i en idyllisk badeby utenfor Venezia, stakk vi innom et supermarked. Ja, vi skulle bare ha noen småting. Mer solkrem, kanskje. Noen flasker vann, litt frukt til å ha på hotellrommet. Jeg kom der i fint driv mot fruktdisken da jeg plutselig måtte bråstoppe. Sjokket gjorde meg skjelven helt ned i tærne. Jeg ble stående og stirre på reolen foran meg. Jeg kunne rett og slett ikke tro mine egne øyne.

For der, omgitt av prosaiske supermarkedsvarer som kjeks og vaskepulver, sto en hel reol fullstappet av vinflasker. Nå er jeg jo vant til at de har vinflasker i supermarkeder i EU-landene ved Middelhavet, så det var ikke det som ga meg denne sjokkfølelsen. Det var etikettene. Alle vinflaskene var rett og slett dekorert med bilder av Adolf Hitler.

Det var hylle etter hylle, en hel kolleksjon av Hitler-vin, prydet med etiketter med Hitler i alle varianter. Der var omslagsbildet fra selvbiografien «Mein Kampf». Der sto Hitler og talte til massene, der var Hitler på nazipartimøte i Nürnberg i 1938. Der var en Hitler i vinterfrakk og en Hitler i vakker solnedgang. Noen av etikettene var pyntet med Hitler-sitater, som «Ein Volk, ein Reich, der Führer!». En del av flaskene het for øvrig bare «Führerwein».

«Führerwein?!» sa jeg til en annen turist som også hadde stoppet foran Hitler-hyllene. Han så like sjokkert ut som jeg følte meg, og han virket dessuten ganske brydd. For han var nok en av de mange tysktalende sommergjestene som pleier å feriere i denne badebyen like ved Venezia, som jo befinner seg bare noen timers biltur unna Østerrike og Sør-Tyskland. Og hvordan ville jeg følt det, om jeg hadde fått øye på vinflasker med bilder av Qusling eller Anders Behring Breivik på?

Men var det likevel disse folkene Hitler-flaskene var myntet på? Jeg kunne liksom ikke få meg til å tro at alle disse høflige og hyggelige småbarnsforeldrene vi hadde rundt oss på stranda, pleide å plukke med seg en flaske Hitler-vin på hjemveien. Liksom, at de sa, på vei inn i supermarkedet: «Oi, nå må vi huske å kjøpe mer bleier. Og solkrem med faktor 50, og ja, og så må vi jo ha en flaske vin med bilde av historiens verste massemorder på. Han som var ansvarlig for Holocaust, okkupasjonen av Europa, samt millioner av menneskers lidelse og død, vet du. Den kan vi kose oss med på balkongen i kveld når barna har lagt seg».

Jeg grep tak i en butikkansatt som kom forbi. «Hvordan kan dere forsvare å selge dette?» spurte jeg. «In Italy, no problem!», sa han nonchalant. «My manager think its good for business». «In Norway, BIG problem!» sa jeg. Dessverre var jeg så opprørt at det eneste jeg fikk ut av meg etter det, var: «You should be ashamed of yourself». Så gikk jeg videre, tross alt fornøyd med å få litt utløp for min vrede. Men så måtte jeg bråstoppe igjen. For der sto Hitler-krusene.