Én bom må bort

Hva hvis det var din balkong, herr overingeniør?

«Den står helt lovlig. Dette er en del av det å bo i en by». Det er Statens vegvesens svar på at Arne B. Øystese har fått en svær bominstallasjon plassert rett foran sin vestvendte balkong. Bildene Dagsavisen har vist, sier mer enn tusen ord.

Lørdag fikk Oslo over 50 nye bomstasjoner plassert rundt i byen. I Oslo er vi mange som applauderer dette. Vi tror på enda bedre kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Vi mener bilen ikke er framtida. Særlig ikke i sentrum av våre største byer. Men én bom må bort.

Øystese fleiper med at han kan sette kaffen sin på det massive metallrøret som strekker seg over Oslos indre ringvei mellom Ullevål og Carl Berners plass. Han kan i det minste fortsatt skue over den og ut på den vakre hovedstaden. Byen med det store hjertet. Verre er det for naboen. For kvinnen i etasjen under er bommen nærmest som en vegg å kikke inn i.

Plasseringen er vanvittig. Den er et overgrep. Og nei, man skal ikke akseptere dette fordi man bor i by, slik vegvesenet mener. Det er fordi man bor i by, i en uheldig plassert bygård, at man ikke skal akseptere det. Vegvesenet skal ikke belaste beboere som allerede nok sliter med mye støy og svevestøv fra en av byens tyngst trafikerte ferdselsårer mellom øst og vest med dette. Det er lov å bruke hodet, også for statlige instanser med loven på sin side.

Det man etterlyser er empati. Empati med vanlige folk. Da man la ned fundamentene før jul, burde noen kikket opp og – med innlevelse i andre – tenkt: Nei, dette går ikke. Hva hvis det var din balkong, herr overingeniør?

«Borettslaget har ikke reagert», svarer vegvesenet. Det er mange typer borettslag. Noen er sterke, stabile enheter, andre preget av gjennomtrekk. At man ikke har hørt noe i en høringsrunde fra et borettslag, gjør det vel ikke greit? Å plassere en bom på denne måten, vitner om nesten mangel på menneskelighet. Men mer er det kanskje ikke å forvente fra en ansiktsløs etat.

«Den er ikke den mest heldige, men det er så tett infrastruktur i bakken, og ikke plass til den andre steder i Sandakerveien», forklarer vesenet om plasseringen. Men hvilken forskjell bare en meter hadde gjort. Én meter. Ja, det er helt sikkert praktiske og tekniske grunner til å sette bommen akkurat der. Men det er menneskelige hensyn å ta, og det er ikke minst politisk hensyn å ta: Dette er en katastrofal tapersak for oss som tror på bom som et kraftfullt, effektivt og grunnleggende sympatisk virkemiddel.

Derfor må bommen ned, og det fort. Før den rekker å bli et symbol. Her må byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på banen.