Depresjonen er tilbake

Folk som har levd en stund, kjenner historien om Den store depresjonen. Det er navnet på den verdensomfattende økonomiske nedgangsperioden som startet med børskrakket på Wall Street i New York i 1929, og som varte til utbruddet av andre verdenskrig.

I Norge blir Den store depresjonen kalt «de harde trettiåra». Depresjonen er en periode i historien økonomer og politikere mente aldri ville komme tilbake.

«Operasjon Picasso»: Slik skal dyrebar kunst fra Y-blokka skjæres løs (+)

Internasjonalt politisk og økonomisk samarbeid, organisasjoner som Verdensbanken og Det Internasjonale pengefondet (IMF), og ikke minst etterkrigstidas motkonjunkturpolitikk inspirert av den britiske økonomen Keynes, trodde man ville hindre at verden fikk oppleve en ny omfattende depresjon.

Denne uka skrev IMF i sitt oppdaterte økonomiske utsyn at koronapandemien vil få verdensøkonomien til å krympe med 3 prosent i år. Norsk økonomi vil falle med over 6 prosent.

«Den globale økonomien ligger an til å gå på sin kraftigste smell siden Den store depresjonen på 1930-tallet», advarer IMF. Pengefondet tar forbehold om at usikkerheten rundt prognosene er stor. Risikoen er spesielt stor for at utviklingen blir verre enn det IMF tror.

Den store depresjonen traff Norge høsten 1930. Arbeidsløsheten skjøt i været. I 1933 var ledigheten blant de fagorganiserte over 33 prosent. Nedgangstida rystet samfunnet og førte til stor sosial uro, arbeidskonflikter og skarpe politiske motsetninger som la grunnlaget for fascistiske bevegelser.

Det ble ikke skikkelig orden i det norske politiske systemet før Johan Nygaardsvold (Ap) dannet regjering i 1935 etter kriseforliket med Bondepartiet.

(+) Slik er koronaeffekten på Oslo-lufta: – Reduksjonen er mindre enn forventet 

Tidene ble bedre. Optimismen steg blant folk. Det skyldtes både regjeringens økonomiske politikk, fornyelsen av næringslivet og en bedring i internasjonal økonomi. Da Norge ble hærtatt av tyskerne 9. april 1940, ble depresjonen avløst av en ny katastrofe. Heller ikke den var vi forberedt på skulle komme.

Det finnes lyspunkter i IMFs rapport. Pengefondet tror at utviklingen kan snu allerede neste år. Den globale veksten vil da øke med 5,8 prosent. Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) vil krympe med 6,3 prosent i år, men vokse med 2,9 prosent i 2021. Hvis det slår til, vil de økonomiske konsekvensene av koronapandemien bli milde sammenlignet med Den store depresjonen og «de harde trettiåra».

Uansett blir ikke forholdene her i landet som de var på 1930-tallet. Datidas arbeidsløse hadde ikke annet enn fattigkassa å ty til. Dagens arbeidsløse er ikke ledige på samme måten som den gangen. Mange er bare permitterte med en forholdsvis brukbar daglønn. Når arbeidslivet vender tilbake til det normale, har de fleste en jobb å gå til. Studentene kan gå tilbake til universitetene. På 1930-tallet var det bare ett universitet i Norge og få studenter.

Vi har en moderne og effektiv stat med masse penger på bok. Regjeringen har åpnet Oljefondet for å hindre at bedrifter går konkurs. Den brede politiske enigheten om de økonomiske støttepakkene og smittevernstiltakene, er en styrke i kampen mot nedgangstidene. Slik var det ikke i «de harde trettiåra».

Depresjonen på 1930-tallet satte fart på omstillingen av landet. Norge tok det endelige skrittet over til et moderne industrisamfunn. Landet lærte hvor viktig det er å være selvforsynt med mat og andre viktige varer. Koronakrisen har vist at god beredskap mot epidemier er like viktig som et godt forsvar mot krig.

Klimakrisen kan bli like alvorlig for verden som koronakrisen. Derfor er det bra hvis epidemien får fart på overgangen til grønn økonomi. Vi må bli mindre avhengig av olje og gass.

Som nasjon har vi ikke vondt av å sette en bremse på det private forbruket. Norge som andre rike land, driver rovdrift på jordas ressurser. Kostnads- og lønnsnivået er høyere hos oss enn i land vi naturlig kan sammenligne oss med. Hensynet til miljøet og klimaet forutsetter at vi legger om reisevanene. Fly bør erstattes med tog. Bensinbilene med elbilene.

Kanskje kan det komme noe godt ut av denne krisen. Tross alt.