Nyheter

Slik er koronaeffekten på Oslo-lufta

I mars har koronaeffekten ført til lavere utslipp både fra vei og flytrafikk. Men likevel registrerer målestasjoner langs veiene forurensing på rødt nivå.

Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent:

  • 15-20 prosent for veitrafikk
  • 70-80 prosent for flytrafikk

Dette er ifølge beregninger gjort på NILU – Norsk institutt for luftforskning, som har forsket på koronaeffekten.

Nedgang

– Fredag 13. mars viste tall fra Veivesenets automatiske trafikktellinger en trafikknedgang på rundt 20 prosent i morgenrushet på veiene ut og inn av Oslo samt i Oslo, sammenliknet med de tre fredagene før. Det førte til at eksos- og svevestøvutslippene gikk ned med 12-13 prosent, forklarer forsker Henrik Grythe ved NILUs avdeling for by og industri til NILUs nettsider.

De første koronatiltakene kom 13. mars, og i løpet av de neste ukene sank trafikken på veiene raskt med 40 prosent, ifølge tall fra NILU.

Forsker Henrik Grythe forteller til Dagsavisen at trafikkreduksjonen var på 20 prosent fredag 13. mars, og nådde et minimum i uka etter onsdag/torsdag 18/19 mars på omlag minus 40 prosent.

– Deretter har den steget jevnt. Påskeuken er litt spesiell der det ikke er helt tydelig at det har vært vesentlig endring opp mot forventet trafikk. I dagene siden Påske virker reduksjonen i person og varebiltrafikken å ligge på litt over 20, prosent. sier Grythe til Dagsavisen.

– En ting som er viktig å tenke på er at tungtrafikk og lette biler fører til omtrent like store  utslipp, selv om bare ett av 10 kjøretøy på veien er tungtrafikk. Beregningene viser at utslippsreduksjonene på grunn av koronaeffekten utgjør omlag to prosent av de forventede eksosutslippene for 2020. For veistøv er det flere faktorer som spiller inn, men selv om reduksjonen er større enn for eksos er det mer enn nok biler på veiene til å virvle opp veistøvet som allerede ligger der, og reduksjonen er nok i samme størrelsesorden. Norge har ikke tomme veier slik man ser på bilder fra i flere andre land med en mer fullstendig lockdown, sier Grythe til Dagsavisen.

Forsker Henrik Grythe. Foto: Finn Bjørklid/NILU

Så langt i år har den totale nedgangen i forhold til forventet utslipp for hele året vært på to prosent.

– Det vil si at om vi gikk tilbake til normalen nå, ville reduksjonene i utslippene vært på to prosent. Men jeg forventer en større reduksjon enn det, sier forskeren.

Han er spent på hvordan koronakrisen vil endre folks vaner på sikt.

– Reduksjonen i biltrafikken er mindre enn hva jeg hadde regnet med.  Det kan ha noe med at folk har unngått offentlig transport, og heller valgt bilen. Det blir spennende å se hva den nye normalen samfunnet går tilbake mot blir, sier han.

– Flytrafikken har jeg beregnet først og fremst for klimagasser, fly er nok ikke så viktig for luftkvalitet de fleste steder, derimot er ferge og cruisetrafikk stedvis viktige. Dessverre har jeg ikke like gode data for å bergene maritime utslippsreduksjoner på foreløpig, men de aller fleste ferger er også innstilt og så vel cruiseskip som hurtigruta er fraværende. At jeg har med flytrafikk handler derfor primært om datatilgjengelighet, sier NILU- forskeren.

Høye nivåer

Men mindre trafikk og mindre flytrafikk alene gir ikke bedre luft. Fra 13. mars og frem til nå har NILU-forskerne derfor tidvis observert høye svevestøvnivåer i flere norske byer, til tross for at trafikken er redusert.

– Det er svevestøv som fører til de røde nivåene, skriver forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar i NILU på deres nettsider.

– Det er vår, og når snø og is smelter ligger det mye veistøv langs veiene. Når bilene kjører forbi, virvles dette støvet opp og registreres av målestasjonene for luftkvalitet, skriver hun videre.

De første koronatiltakene kom 13. mars, og trafikken på veiene sank raskt med 40 prosent, i følge tall fra NILU.

– Omtrent samtidig som koronatiltakene ble iverksatt tittet sola fram, og siden har hovedstaden hatt tørt og forholdvis fint vær. Det gir gode forhold for forurensning i form av det forskerne kaller PM10, svevestøv som i hovedsak skriver seg fra vei-, dekk- og bremseslitasje, skriver hun videre.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

De lokale hovedkildene til svevestøv er oppvirvling av veistøv og vedfyring. Nivåene av svevestøv har holdt seg stabile over flere år.

I løpet av våren i fjor var det forholdsvis lange perioder med tørre værforhold og lang piggdekksesong. Det ble derfor registrert flere dager med høye nivåer av grovkornet svevestøv  i april. Totalt sett i 2019 ble det registrert færre overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel enn det forurensningsforskriften tillater.

I tillegg ble grensene for årsgjennomsnittsverdiene for svevestøv overholdt. Nedgangen i nivået for svevestøv i Oslo siden tidlig på 2000-tallet skyldes tiltak for å redusere veistøv, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og renhold og støvdemping på veiene. Utskifting av oljefyrer og overgang til mer rentbrennende vedovner har også hatt positiv effekt.

Ren luft

De største kildene til lokal luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og vedfyring, selv om fyringssesongen er på hell.

– Selv om vi ikke har gjort detaljerte beregninger er det naturlig å anta at det har vært mer vedfyring enn det ellers ville ha vært. Mange har vært mye hjemme, og om vi antar at alle dager har sett en økning omtrent som å gå fra hverdag til helg vill det tilsi at vedfyring er gått opp med omlag 20 prosent. Men det er en 20-30 prosent økning av et ellers veldig lavt nivå, sier Grythe.

Grenseverdiene definerer et minstekrav til lokal luftkvalitet. Det er kommunenes ansvar å sørge for at disse blir overholdt.

– Det er gode nyheter at Oslolufta også i 2019 var under de lovpålagte grenseverdiene på alle målestasjonene. Men vi er ikke i mål, og det er behov for å styrke innsatsen også fremover for å sørge for at alle skal kunne puste ren luft. Det viktigste vi kan gjøre er å fortsette å styrke kollektivtrafikk, sykkel og gange, og redusere biltrafikken, sier Arild Hermstad (MDG), byråd for miljø og samferdsel til Dagsavisen.

Arild Hermstad byråd for miljø og samferdsel. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

– Koronaeffekten er en påminnelse til oss at den normale biltrafikken påfører oss mye forurensing, sier Hermstad.

Han er klar på at forurensingsproblemene ikke skal løses med varige koronatiltak.

– Vi ønsker å oppløse de tiltakene som er iverksatt så snart det er forsvarlig. Men fortsatt er det mange som plages av dårlig luftkvalitet. Jo mer vi får vite, jo strengere kriterier må til. Og det er ingen tvil om at antall kjøretøy på veien har mye å si. Vi må derfor redusere biltrafikken, og få bort den mest forurensede del av bilparken, sier Hermstad.

Høy luftforurensning kan være helseskadelig for alle, men barn, eldre og folk med luftveisproblemer er spesielt sårbare. Hovedkilden til Nitrogendioksid (NO2) er eksos. Mye av årsaken til at Oslolufta blir bedre er at kommunen har innført målrettede tiltak de siste årene.  Flere sykkelveier, bedre kollektivtransport, overgang til mer miljøvennlige kjøretøy, landstrøm for utenlands båtene og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er noen av satsingsområdene. Tiltakene gir mindre lokal luftforurensning, men også lavere klimagassutslipp.

– I de siste årene har det vært relativt gunstige meteorologiske forhold med hensyn til lokal luftforurensning fra NO2. I tillegg ser vi nå en langsiktig trend med nedgang av forurensningen knyttet til reduserte utslipp, sier Hermstad, som kommer med disse tipsene for hvordan du selv kan bidra til bedre luftkvalitet.

  • Reduser bilbruken.
  • Bruk piggfrie bildekk.
  • Unngå tomgangskjøring.
  • Bruk kollektivtransport, sykle eller gå når du kan. Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser, partikler og nitrogenoksider.
  • Bytt til rentbrennende ovn.
  • Fyr opp riktig; fra toppen, uten papp og papir, med opptenningsbriketter og pinner.

Mer fra Dagsavisen