Da Unge Høyres leder Ola Svenneby erklærte at «generasjon Greta Thunberg» var død etter å ha vunnet i skolevalget i 2023, var det bare fem år siden hun for første gang satte seg ned i sin skolestreik for klima. Dette skjedde i august 2018, og skulle bli starten på et politisk fenomen som spredde seg i rekordfart.
Hennes konfronterende retorikk fant gjenklang hos klimaengasjert ungdom over hele verden, og i 2019 deltok unge i klimademonstrasjoner i 185 land. I Norge møtte hele 40.000 skoleelever til klimastreik i oppløpet til lokalvalgkampen den høsten. Unge fikk delta på NRK Debatten og slenge beskyldninger og anklager mot voksne politikere, som måtte finne balansegangen mellom å forsøke å realitetsorientere debatten og samtidig fremstå som så ydmyke at de ikke kunne bli kritisert for å ikke ta ungdommen – eller klimaproblemene – på alvor.
De har aldri målt en så stor dreining i konservativ retning som vi ser nå
Thunberg selv ble ikonisert med sin tale under FNs klimakonferanse det samme året der hun freste «how dare you» − hvordan våger dere – mot verdens ledere.
Da er det vel ikke så underlig at mange av hennes jevnaldrende ikke våget å ta til motmæle mot Thunbergs engasjerte følgere i klasserommet eller skolegården. Hva hadde vel de å stille opp med mot en autoritær, moraliserende bevegelse som de voksne i beste fall forsøkte å balansere og i verste fall heiet frem?
Bare fire år senere er ikke bare aksjonen over, men den har fått en solid motreaksjon. Denne uka kom markedsundersøkelsesbyrået IPSOS med resultatene fra Norsk Monitor, den store undersøkelsen om nordmenns holdninger og verdier. De har aldri målt en så stor dreining i konservativ retning som vi ser nå. Og det er særlig blant unge under tretti år. Hva skjer og hvordan forstå at de unge ikke lenger omfavner de moderne verdiene, ble det spurt i NRK Verdibørsen på lørdag.
Les også: Hvis Støre er problemet, hva er løsningen for Arbeiderpartiet, som har selve tidsånden mot seg, spør Lars West Johnsen
Men den autoritære formen for klimakamp, kom ikke alene. Selv kom Greta Thunberg fra Sverige, som lenge hadde blitt beskyldt for å ha et smalt offentlig rom for politisk debatt. Den såkalte «åsiktskorridoren», eller meningsrommet, åpnet verken for nyanser eller tvil. Dersom det ble stilt spørsmål ved klokskapen i at Sverige tok imot flere flyktninger enn noe annet land i forhold til folketallet, ble man stemplet som rasist, i likestillingsspørsmål var man et gufs fra femtitallet dersom man ikke umiddelbart var begeistret for kjønnsmerking av barnehager og begrepet klimaskeptiker hang løst dersom man ikke forlangte nullvekst og oljestans – nå!
Vi glemmer at selv om 2019 ble et klimavalg, så var det også samme året som Folkeaksjonen Nei til mer bompenger fikk uhørte 17 prosent i valget i Bergen. Greta Thunberg peaket samtidig som FNB. Selv om begge fikk politiske konsekvenser, ble de forbigående fenomener − åpenbart med ulikt avtrykk. Begge ble i grunn spist opp av tradisjonelle partiers evne til å tilpasse seg tidsånden, der motstand og opprør slipes og pusses til det passer inn i partiprogrammene i mer moderate former.
Motreaksjonen blant den stille majoriteten av unge som lenge følte at de ikke kunne komme til orde med motforestillinger i timene på skolen, i sosiale medier eller blant venner, peaket kanskje også ved valget i 2023 da Greta Thunbergs generasjon ble erklært død. Et ungdomsopprør erstattet et annet, men kom samtidig med et trendskifte som vi nå ser tydeligere konturer av.
For det Norsk Monitor viser er en trend vi ofte ser når når folk opplever en urolig verden der store endringer skjer raskt. Da søker mange trøst i det trygge velkjente og prioriterer de nære ting og det de mener er det viktigste først. Det trenger ikke bety et tilbakeslag for verken likestilling, anti-rasisme eller klima, men en korreksjon av en utvikling som for mange ble for mye. At flere nordmenn i dag mener det er for mye statlig regulering og innblanding i økonomien enn for få år siden, kan vel ha mer med regjeringsskiftet i 2021 med en skarp venstredreining å gjøre enn at vi har fått en skarp høyredreining. At forsvar ikke har blitt sett på som like viktig som nå siden 1989, kan jo ha med at vi igjen ser en fullskala krig på europeisk jord. At det er en økning i antall som mener det er bra med private tilbud innen helse og utdanning, kan jo ha med at dagens regjering har gått for langt i å ville bekjempe tilbud folk i det store og hele er fornøyd med.
Les også: Ap og Sp må henge sammen som erteris. Alternativet er umiddelbar skilsmisse, skriver Kjell Werner
Det er kanskje ikke så mye en helomvending i folks holdninger og verdier vi ser, men en dreining tilbake til den moderate midten der virkelige løsninger for vanlige folks virkelige problemer fortsatt er det som vinner oppslutning. Ungdomsopprøret er ikke dødt, det har bare fått en annen farge. Og for mange av oss er det helt greit.
