Kommentar

Militant bønnepraksis i skandinaviske synagoger

Det er skremmende at det bes om suksess og seier for en hær som har okkupert det palestinske folk i over et halvt århundre.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere i sommer ble et opprop signert av 18 personer med jødisk bakgrunn publisert i den danske avisen Politiken. Skribentene ønsker ikke å bli representert av synagogen i København, som støtter Israel på tross av statens systematiske brudd på konvensjoner.

De dansk-jødiske stemmene etterlyser en åpen diskusjon om hva egentlig synagogen står for politisk, og nevner flere forhold de er kritiske til. De viser blant annet til at rabbiner Jair Melchior sier han er en sionist som også tror på en stat for palestinere, men samtidig har tatt utdannelsen sin på okkupert palestinsk jord. Bosettingene på Vestbredden er klokkeklare krigsforbrytelser, står det i oppropet.

Det vises også til en militant bønn med bibelske referanser som bes for den israelske hæren, som også praktiseres i synagogen i Oslo. Joav Melchior (bror til Jair Melchior) sier til Klassekampen at det er naturlig for synagogen i Oslo å be for den israelske hæren, som ifølge han stopper terrorister. Hvordan henger det på grep med at den samme hæren med rå maktbruk sørger for stadig nye og større israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord?

Den israelske hæren representerer et stort og vedvarende traume for min palestinske familie

Den militante bønnen som danske jøder reagerer på, ble skrevet av den legendariske polskfødte kriger-rabbineren Shlomo Goren på 1950-tallet. Bønnen ber om velsignelse og seier for de israelske soldatene som «som står vakt over vårt land og vår Guds byer, fra Libanons grense til Egypts ørken, og fra det store havet (Middelhavet) til Aravah (Jordan-dalen)». Ifølge rabbiner Joav Melchior refererer bønnen til Israels internasjonalt anerkjente grenser. Det er tvilsomt om opphavsmannen til bønnen er enig i det. Han var en dedikert tilhenger av et Stor-Israel, basert på sin fanatiske religiøse overbevisning. I sine egne memoarer gir han seg selv æren for å ha overtalt to israelske ministre til å gå til krig mot Israels naboer i 1967 og han var svært begeistret over at Israel lykkes i å erobre de palestinske områdene så raskt.

Les også: Synnøve Vereide Trampe: Den verbale våpenhvilen varte ikke lenge i USA (+)

Det er skremmende og smertefullt at det bes om suksess og seier for en hær som har okkupert det palestinske folk i over et halvt århundre. For min palestinske familie som ble jaget på flukt fra sine eiendommer i dagens Israel og fortsatt lever i en flyktningleir på det okkuperte Vestbredden, representerer den israelske hæren et eneste stort og vedvarende traume. For befolkningen på Gaza representerer den israelske hæren vilkårlig teppebombing og utsulting.

Å be om suksess og seier for en hær som systematisk begår grove krigsforbrytelser over mange tiår – ja sågar etnisk rensing, seksuell vold og massakrer – er rett og slett ekstremt. En hær som er under etterforskning for folkemord i Haag og har sjokkert en hel verden med å legge ut dehumaniserende videoer på sosiale medier på løpende bånd. Det er bare å forestille seg hvordan det ville blitt mottatt om imamer ved fredagsbønnen hadde slike militante og folkerettsstridige bønner i sitt repertoar.

Opphavsmannen til bønnen var Israels første militære sjefrabbiner. Rabbiner Goren var både en jødisk lærd og kriger – og helt sentral i å utforme de jødiske rammene til staten Israel. Goren var nær venn med mange av Israels ledere, spesielt David Ben Gurion. Ifølge Jerusalem Center for Public Affairs anså disse lederne seg som oppfyllere av profetiske visjoner, men samtidig ikke forpliktet til å overholde religiøs praksis i sine egne liv. Rabbi Gorens misjon og mandat var å harmonere jødisk lov – halaka – med den moderne israelske staten. Goren var for øvrig en ivrig tilhenger av å alliere seg med evangeliske kristne sionister.

Før Israel gikk til angrep på sine naboer i 1967, mente opinionen i Israel at sionismen ennå ikke hadde nådd sine mål. Goren mente at IDF er en fortsettelse av den bibelske skikkelsen Joshua bein Nuns’ hær og må handle deretter. For Goren og hans likesinnede betydde okkupasjonen av de resterende palestinske områdene at jødiske folks suverenitet over Stor-Israel var gjenvunnet og sionismen nærmere sitt mål.

Les også: Kinas utilslørte ambisjon er å erstatte USA som verdens ledende supermakt, skriver Torbjørn Færøvik.

I henhold til FN og det internasjonale samfunnet brøt Israel folkeretten med denne angrepskrigen, og de begår alvorlige krigsforbrytelser med sin stadig utvidede annektering av palestinsk jord.

I senere tid har det kommet frem at Goren oppfordret den israelske hæren til å bombe de muslimske helligdommene på al-Aqsa-komplekset i Jerusalem under seksdagerskrigen. Det ble resolutt avvist. Like fullt ble han forfremmet etter krigen til sjefrabbiner i Tel Aviv-Jaffa og senere til nasjonal sjefrabbiner, hvor han tjente i landets overrabbinat frem til han gikk av med pensjon.

Goren var en sterk motstander av Oslo-avtalene, og utga i 1993 en religiøs erklæring om at israelske soldater ikke skulle adlyde ordre når det gjaldt å avvikle ulovlige bosettinger på Vestbredden. I 1994 erklærte han at det i henhold til jødisk lov er anbefalt for jøder å drepe den palestinske lederen og fredsprisvinneren Yasir Arafat.

Den radikale sjefrabbineren døde i 1994, men hans ord og lære lever videre den dag i dag, både i sionistiske barnekor og i mange av verdens synagoger. Modige og kritiske jødiske stemmer som tar høyst nødvendige interne oppgjør med ekstremisme i egne rekker, fortjener støtte og mye større synlighet. Et konkret sted å starte er å se den sterke dokumentaren «Israelism» om to unge amerikanske jøder som oppdras til å elske Israel, men får en oppvåkning som utfordrer alt de har lært, når de selv ser undertrykkelsen av palestinere.

Les også: Dehumaniseringen av palestinerne har nådd toppen. Og bunnen. Alt mellom, skriver Linn Stalsberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen