Don’t take your guns to town, son. Leave your guns at home, Bill. Don’t take your guns to town... Johnny Cash sang strofene først i 1958, og hvis du skrur på låta i dagens USA, så kan du banne på at den vil spilles for både blodige og døve ører.
– En eller annen toppolitiker eller samfunnstopp kommer til å bli drept i løpet av de neste årene. Det har vært mange nesten-vellykkede angrep de siste årene. På et eller annet tidspunkt vil noen lykkes, sa USA-kjenner Hilmar Mjelde til Dagsavisen i 2022.
To år senere skulle drapsforsøket på Donald Trump ryste en hel verden. I Pennsylvania berget Trump livet med millimeters margin, og mange pustet lettet ut da det viste seg at skytteren etter alt å dømme handlet alene.
Hvor beroliget bør man egentlig være? Én av fem amerikanere mener at politisk vold for å oppnå et bestemt mål noen ganger kan rettferdiggjøres, viser en undersøkelse. I et land med drøyt 330 millioner innbyggere mener altså 66 millioner mennesker at politisk vold kan være legitimt. Og blant disse oppgir 12,5 prosent at de selv er villige til å begå politisk vold for å «skremme eller true en person».
Pennsylvania-gjerningsmannen er eliminert, men bak ham står det fortsatt en hær av potensielt voldelige amerikanere. Disse kan handle alene, men de kan også finne sammen i grupperinger.
Mange av dem er bevæpnet, for vi snakker tross alt om landet hvor det finnes flere våpen enn mennesker. Våpenkulturen i USA står sterkt, sterkere, sterkest. Amerikanerne hamstrer pistoler og revolvere som om det var cheeseburgere og coca cola, og i flere delstater kan man kjøpe ammunisjon fra automater i dagligvarebutikker.
Nesten halvparten av USAs befolkning er forberedt på borgerkrig
Så langt i år har det vært 32 skoleskytinger og 298 masseskytinger i USA. På en gjennomsnittlig dag blir 19 amerikanske barn drept eller såret av et skytevåpen. Barn dør utilsiktet fordi de leker med våpen, og for noen år siden ble en kvinne skutt og drept av sin egen toåring.
9159 amerikanere er blitt drept med skytevåpen i 2024. Donald Trump kunne gått rett inn i denne statistikken. Dagsavisen har skrevet at det har vært flere tilfeller av politisk vold i USA de siste årene, fra skyting og rørbomber til kidnappinger og angrep med hammer. Allerede i 2022 svarte nesten ni av ti amerikanere at de enten var bekymret, eller veldig bekymret, for at den politiske splittelsen i USA hadde nådd et punkt der det var økt risiko for politisk motivert vold.
Samtidig oppgir nesten halvparten av USAs befolkning at de er forberedt på borgerkrig. «De politiske forholdene er mer modne for borgerkrig nå enn de har vært på 150 år» sier Jonathan Stevenson, som jobbet i USAs nasjonale sikkerhetsråd da Barack Obama var president, til Aftenposten.
Kanskje er det heller ikke så rart at amerikanerne fyller lommene med kuler. Hvor lett er det å stole på at myndighetene vil beskytte folket – når de knapt nok klarer å beskytte en presidentkandidat?
Les også: Kinas utilslørte ambisjon er å erstatte USA som verdens ledende supermakt.
Trump dukket ned bak podiet for å skjerme seg mot skuddene, og mannen som reiste seg igjen forbløffet mange. I stedet for å hamre løs med beskyldninger og konspirasjoner, var det en tilsynelatende mer moderat Trump som dukket opp. Det spekuleres fortsatt i om vi ikke står foran et nytt og bedre politisk ordskifte i USA. Men det som er for godt til å være sant, er ofte nettopp det.
Den politiske polariseringen i USA stikker dypt, dypere, dypest. Både Demokratene og Republikanerne maler dystopiske bilder av «de andre» – de som vil ødelegge landet, demokratiet, sivilisasjonen. Konspirasjonene lever, og det gjør også den evige konflikten mellom «de ignorante» og «de opplyste».
Det er liten grunn til å tro at skuddene i Pennsylvania vil forene amerikanerne til ett felles folk. Men når begge parter over tid har hardnet retorikken, oppstår det et rom for triangulering. Allerede da Trump reiste knyttneven sin mot himmelen, skjønte han dette: At han kunne tre inn i rommet i midten og forsøke å fange velgerne som ikke har bestemt seg. Ved å fremstå sterk og samlende på en gang, fikk Trump en gyllen mulighet til å spille Joe Biden enda lenger ut på sidelinjen.
Trump, slik vi kjenner ham, kan selvsagt vende tilbake. Men kanskje behøver han ikke det. Mandag utpekte han J.D. Vance som sin potensielle visepresident, og med dette har Trump fått den perfekte våpendrageren på laget. Vance kan – og vil – spre Trump-retorikken for ham, og kort tid etter skytingen gjorde han nettopp det. Da gikk Vance ut på X og hevdet at Biden-kampanjens retorikk hadde ledet direkte til drapsforsøket på Trump. Og dette er altså mannen som potensielt skal styre landet mens Trump spiller golf.
Det er gode grunner til å rette søkelyset mot Trumps løgner og bedrag. Spørsmålet er om ikke Trump-besettelsen iblant kan bli så stor at mediene glemmer å spørre seg hva Demokratene egentlig driver med. Retorikken i den leiren er heller ikke stort å skryte av.
Etter at Trump ble beskutt, gikk Biden kjapt ut og sa at «temperaturen må senkes» i den politiske debatten. Men allerede mandag postet presidenten «Protect democracy. Defeat Trump-Vance» på X. Intet nytt under solen, med andre ord. At demokratiet står på spill har vært et gjennomgående budskap i presidentkampanjen til Biden. Dette er tydeligvis trusselen som skal vekke velgernes velvilje til å stemme på Demokratene.
Mandag gikk også den fremtredende demokraten Alexandria Ocasio-Cortez ut og advarte mot fascismen, med henvisning til Trump. Det er nesten så man kan spørre seg: Når 66 millioner amerikanere mener at politisk vold kan være legitimt – vil ikke noen av disse kunne tenke at opprør mot en fascistisk regjering er god nok grunn?
New York Times skrev forrige uke at 10 prosent av amerikanerne mener det er nødvendig å bruke makt for å hindre at Trump får tilbake presidentjobben. Er det virkelig slik det amerikanske demokratiet skal reddes, med autoritær makt?
Det snakkes om forsoning og fred, men i begge de politiske leirene spilles det på folkets frykt. Selv om de så inderlig godt vet at frykt kan få mennesker til å begå irrasjonelle handlinger. Som vold. Og politisk vold.
I can shoot as quick and straight as anybody can. But I wouldn’t shoot without a cause, synger Johnny Cash videre. I dagens USA er det dessverre så altfor enkelt å finne en «legitim» grunn til å skyte, for den som leter etter det.
