Om valget i Venezuela 28. juli skulle ende med at Nicolás Maduro må gi i fra seg makten og gjøre slutt på chavismens 25 år lange grep om landet, vil det ikke bare være på grunn av landets endeløse krise og internasjonalt press.
Og mens Maduro kaller Maria Corina en terrorist, klemmer hun mødre og bestemødre og lover dem at de skal få se igjen sine barn og barnebarn som har måttet flykte
Helt sentralt vil det også være at opposisjonen, med Maria Corina Machado i spissen, har skjønt hvordan å kombinere fornuft og følelser. Maria Corina er for lengst fratatt alle politiske rettigheter, og kan verken stille til presidentvalget eller sette seg på et fly. Men hun reiser land og strand rundt med sitt budskap om et nytt Venezuela, og omfavnes av enorme folkemasser. Og mens Maduro kaller Maria Corina en terrorist, klemmer hun mødre og bestemødre og lover dem at de skal få se igjen sine barn og barnebarn som har måttet flykte.
Det er ikke første gang vi har sett en politisk leder som fremstår som frelseren og skaper følelsesmessige bånd til velgermassene Latin-Amerika. Det fremste eksempelet på det er kanskje Hugo Chávez som styrte Venezuela fra 1999 til sin død i 2013 og ga navn til chavismen.
Dagsavisen mener: Det britiske tidsskriftet The Lancet anslår at de reelle dødstallene i Gaza kan være over 186 000
Men at en høyreorientert elite-politiker som Machado skulle oppnå en slik popularitet er ikke gitt. Hun kommer fra en overklassefamilie i hovedstaden Caracas og har lenge vært en del av den mer uforsonlige delen av opposisjonen mot chavismen. I 2012 etablerte hun partiet Kom Venezuela for å gjøre slutt på chavismens grep om landet, og hun kritiserte lenge alle former for dialog med regjeringen – inkludert de Norge var med på å tilrettelegge. Hun har boikottet flere valg tidligere og ledet en protestbølge i 2014. I etterkant ble hun utestengt fra politikk for angivelig å ha stått bak en plan om å drepe Maduro. I 2023 ble hun utestengt i femten nye år etter påstander om korrupsjon. Det forhindret ikke at hun stilte som kandidat til opposisjonens internvalg i oktober 2023 og fikk 93 prosent av stemmene.
I etterkant ble hun utestengt fra politikk for angivelig å ha stått bak en plan om å drepe Maduro
For å forstå hvorfor hun er blitt så populær, ikke bare hos opposisjonen, men blant folk flest, må man forstå hvordan Venezuela har forandret seg fra da fattigfolk over hele landet sluttet opp om chavismens prosjekt, som skulle fordele rikdommen i oljelandet bedre. Chavismen var en folkebevegelse, og sosialistpartiet PSUV var lenge partiet som flest venezuelanere identifiserte seg med.
Men etter årevis med korrupsjon og maktmisbruk, er det ikke stort annet igjen av grasrota i partiet enn et system for å kjøpe stemmer. Stemmer kjøpes blant annet i bytte med de etterhvert forhatte «CLAP-kassene», som består av dårlig tørrmat og litt hermetikk - for å stagge sulten og raseriet hos folk. Den langvarige og dramatiske økonomiske krisa har skapt klodens nest største migrantkrise; nesten 8 millioner mennesker er fordrevet. Årsaken er først og fremst et korrupt regime som er mer opptatt av å beholde makten enn å beholde folk. Konsekvensen er et samfunn som har mistet håp, og enhver tro på at staten skal løse problemene deres.
Les også: Den urørte naturen svinner rundt oss, skriver Trine Østereng
Det er dette håpet Maria Corina har gitt dem tilbake. Folk flest identifiserer seg ikke med henne som en leder fra deres egen klasse og etniske bakgrunn. Men de identifiserer seg med henne som en mor som har ofret alt – hennes egne tre barn bor i USA på grunn av trusler. Høyre- eller venstreorientering betyr lite etter at «sosialisme» i 25 år har vært fanen til regimet som har tatt fra folk alt – inkludert det aller viktigste: familien. Å få en CLAP-kasse som erstatning oppleves som en fornærmelse.
Men popularitet kan ikke automatisk byttes i stemmer. Maduro-regjeringen utestengte raskt Maria Corinas foretrukne stedfortreder som presidentkandidat. Men den anonyme, men respekterte, tidligere diplomaten Edmundo González, slapp gjennom. Han figurerer nå på plakater som hun reiser rundt med, og leder klart over Maduro på de fleste meningsmålingene.
Medlemmer av Maria Corinas stab blir stadig trakassert og arrestert, og hindrene som legges for rettferdig deltakelse og gjennomføring av valget er uendelige
Maduro-regimet har fremdeles mange muligheter til å stoppe opposisjonen fra en valgseier. Medlemmer av Maria Corinas stab blir stadig trakassert og arrestert, og hindrene som legges for rettferdig deltakelse og gjennomføring av valget er uendelige. Barbados-avtalen mellom regjering og opposisjon, som Norge la til rette for i oktober i fjor, forplikter regjeringen til å legge til rette for rettferdige valg, men den brytes daglig.
Likevel får Maria Corina fremdeles drive valgkamp, Gonzalez står på valgseddelen, og noen valgobservatører er på plass. Det kan vi sannsynligvis takke internasjonalt press for: fra USA, Brasil, Colombia, Europa og FN, med Barbados-avtalen som den demokratiske standarden. Det gir et ørlite håp om at valget 28. juli skal skape endring.
Men det lille håpet er blandet med en erkjennelse: Uansett valgresultat er veien videre belagt med konflikter.
Jeg traff Maria Corina i Venezuela i januar. Da hadde hun allerede holdt folkemøter i månedsvis, og hadde støtte i alle samfunnslag.
Les også: Er kvinner for kresne i jakten på kjærligheten? skriver Synnøve Vereide Trampe
«Når jeg reiser rundt føler jeg meg mer som en misjonær enn en politiker» sa hun da. Men hun erkjente også at en løsning på krisene fordrer pragmatisk politikk, inkludert dialog med chavistene som hun tidligere har avvist.
Det kan være at Norges tjenester blir etterspurt, også etter 28. juli.
