2023 var et ekstremår. Det var det varmeste vi har registrert noensinne. Hetebølgene herjet over hele verden. I yndede ferieland som Hellas, Spania og i sør i Italia krøp temperaturen opp over 45 grader. Det er så varmt at det bare gjør vondt.
Hundretusenvis av mål med skog brant ned i Europa. Og skal vi tro ekspertene, vil sommeren 2024 ikke bli stort bedre. Det ser foreløpig ikke sånn ut heller. I Saudi-Arabia skal over tusen pilegrimer ha omkommet i temperaturer på opptil 51,8 grader. I India har over 100 mistet livet i sterk varme, og i Hellas har fem turister allerede omkommet i hetebølger, ifølge NTB .
Men ringer alarmbjellene? Ikke nevneverdig. Småbarnsforeldre er pragmatiske. Er det for varmt å dra til Syden i fellesferien, kan heller ferien legges til mai. Vi styrer unna de varmeste delene av Europa og trekker mot ferieland med mildere klima, viser superenkel svogerforskning. Det er urovekkende at vi gjør det med den største selvfølgelighet. Selv har jeg planlagt å reise til Nord-Norge. Der er det trygt for minsten.
Det gjør mange andre også. Norge, og spesielt Nord-Norge, er i ferd med å bli en turistmagnet. Spektakulær natur og frisk luft gir all time high, forklarer NHO Reiseliv. Vi jakter svale sommerdager.
Selv om vi kanskje ikke vil bli hardest rammet, vil vi måtte være med å bære verdens nye byrder.
Bare et halvt år etter at vi la bak oss en helvetessommer, gjorde den kinesiske billigkjeden Temu sitt inntog på det norske markedet. Prøver du å handle på nett, er det ikke til å unngå å få opp varer fra den kinesiske billigkjeden i søket. Prisene er til tider absurd lave. De lover fri frakt og lokker med ekstremt gode tilbud. Og de har nesten alt. Joggesko, leker, elektronikk, you name it. Temu er nå den mest nedlastede appen i USA, og den nest mest nedlastede i Norge, melder teknologinettstedet Tek.no.
Ifølge klimaminister Anders Bjelland Eriksen går det 108 fraktfly med fast-fashion fra Kina til Vesten hver eneste dag. Det vitner om en skremmende likegyldighet. Temu har blitt anklaget for å være en klimaversting av flere, noe de selv avviser. Men man trenger ingen doktorgrad for å forstå at billigvarer som sendes med fly og et selskap som fyrer opp under forbruksfest ikke gjør underverker for klimaet. Klesindustrien står for opp mot ti prosent av verdens klimautslipp.
Les også: Et symptom på et sykt helsevesen
«Verstingene i klesindustrien er produsentene av fast fashion. Dette er klær som ofte er laget av syntetiske råvarer og som masseproduseres i land med billig arbeidskraft og få miljøkrav», skriver Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken (SV) i et representantforslag til Stortinget, som kommer med en rekke tiltak for å gjøre det mindre fristende for nordmenn å kjøpe billigvarer fra Kina. Kaski og Haltbrekken peker blant annet på at utenlandske nettbutikker kan selge tekstilvarer tollfritt til Norge, noe de mener er «en unødvendig subsidiering av en klimaversting som ikke er bærekraftig».
Mye handler om økonomi. Det er vanskelig å ta innover seg at fremtiden kan stå i brann når det svir i lommeboka. Vi er oss selv nærmest, så klart er vi det. Og det er lett å lukke øynene og bestille noe fint fra Kina, selv om vi ikke lenger tør å reise til Hellas. Det hjelper ikke at det bor mange klimaskeptikere i Norge, sammenlignet med andre europeiske land.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Kanskje har vi blitt for vant til skremsel om klimaendringer. Gjentatte oppslag i media, forskere som roper varsku, norske sommere preget av flom og hete, gjør at det har mistet sin sjokkeffekt. Kanskje er det ikke dramatisk nok her hjemme. Det er til å bli redd av. For er vår respons å gjøre små, nesten umerkelige endringer i hverdagen, vil vi ikke være i stand til å tilpasse oss i tide. Og vi vil i hvert fall ikke være det om vi overser faretegnene og shopper fast fashion som gale.
Kanskje blir det heller ikke så ille her til lands. NHO mener Norge er et av landene som best kan tåle klimaendringene, til tross for at klimaendringene utgjør en stor økonomisk risiko. De peker på årsaker som lav gjennomsnittstemperatur, høy velstand og gode institusjoner. Studier viser at klimaendringene isolert sett vil kunne ha en positiv effekt på norsk økonomi.
Ja, europeere flokker kanskje til Nord-Norge for å nyte svale sommerdager. Men de har ikke luksusen til å rømme i hverdagen. For dem som lever med helvetessomre og ekstremvær er ikke klimaforandringer noe man kan lukke øynene for. De som bor i de hardest rammede landene kjenner det på kroppen, og de ser det på utsiden av vinduet. Skogbranner. Oversvømmelser. Ekstrem hete.
Norge er ikke alene her i verden. Selv om vi kanskje ikke vil bli hardest rammet, vil vi måtte være med å bære verdens nye byrder. Eller kanskje fortsetter vi bare å legge om ferien til kjøligere strøk. I framtiden kan det bli færre av dem.
Les også: Det gikk vel ikke så bra, Henrik Asheim? (+)
Les også: Det er nok nå. Mer enn nok
Les også: Eivind Reiten må selvsagt få sparken (+)
Les også: Tenk deg når legen sier nei, det fins ikke medisin. Den dagen er her nå (+)
