Kommentar

Bollestads beklagelse

30 år etter Anders Gaasland-saken er Olaug Bollestads beklagelse overfor homofile fortsatt en splittende sak i KrF.

Det var neppe tilfeldig at KrF-lederen valgte å komme med utspillet mens Matapour-saken pågår. Det som denne uken er blitt avdekket i Oslo tingrett er en kraftig påminnelse om hvordan religion kan bli instrument for den farligste radikalisering.

Siden drapsmannen Zaniar Matapour nekter å forklare seg i retten, får vi ikke mye innsyn i hans motiver, men svært mye tyder på at hans hatkriminalitet rettet mot homofile har sitt utgangspunkt i religiøs tenkning. Og han handlet neppe uten påvirkning fra andre. Kanskje er behovet for å verne medsammensvorne trosfeller en av årsakene til at hans munn er lukket med syv segl.

Det var islamistisk terror på sitt verste som utspilte seg på C. J. Hambros plass 25. juni 2022 forut for Pride-markeringen. Snart to år etter samles alle vitneforklaringene i konsentrert form. Det som fortelles i retten er sterk kost. Det er naturlig at mange stiller spørsmål om hvordan religiøs påvirkning kan produsere så mye hat.

Så vidt jeg vet har vi i Norge ikke opplevd at kristne homohatere har gått til drastiske, kriminelle handlinger. Men det betyr ikke at vi kan unnlate å rette oppmerksomhet mot hva kristen ideologi og teologi kan få av dystre konsekvenser for homofile. Det som begynner med teologiske argumenter og tilsynelatende uskyldige ord, kan utvikle seg til noe som er svært farlig. Antisemittisme, også i kirkelige kretser, er et eksempel på hva som kan skje når de hatske ordene ikke blir tatt på alvor.

Det som begynner med teologiske argumenter og tilsynelatende uskyldige ord, kan utvikle seg til noe som er svært farlig.

Med den oppmerksomhet Matapour-saken har fått, var det viktig at Bollestad kom med beklagelsen nå. Anders Gaasland var en av dem som fikk kjenne det aller mest på kroppen på 90-tallet, men det er langt flere homofile som har måttet leve med disse spenningene innad i KrF.

Dagsavisen mener: Hvem har skylda for Gaza?

Mange tenker nok at Bollestad kommer med en beklagelse ut fra strategisk og taktisk tenkning. Selv om hun gjør et iherdig forsøk på å skape en bredere plattform for partiet, er utspillet mer dypfølt og ærlig enn som så. Det handler om anstendighet for partiet.

Som stemmesanker er det slett ikke sikkert at beklagelsen vil gi så stor gevinst. Noen velgere vil kanskje komme til, men andre kan komme til å gi opp KrF når partilederen uttaler seg som hun gjør.

Partiet har deler av sitt velgergrunnlag i ganske konservative kristne miljøer. De ser fortsatt ikke med blide øyne på at KrF går i mer liberal retning når det gjelder homofili og kjønnsidentitet. Det er noen av de samme nordmenn som kan tillate seg å tenke at Vladimir Putin og patriark Kirill i Den russisk-ortodokse kirke er modige folk som til stadighet våger å stå opp mot kjønnsforvirringen, slik de gjorde på en ungdomskonferanse i Russland forrige helg, og som Putin har gjort i utallige tidligere taler.

Lars West Johnsen: Russerne har ikke noe valg

Putin vet hva han gjør. Det er få saker som har så sterk politisk kraft i seg som spørsmålene om kjønnsidentitet. Det er ikke bare i Russland at nasjonalistiske og populistiske politikere bruker de samme slagordene om «Gud, nasjonen og familien». Vektleggingen av tradisjonelle familieverdier koker ofte ned til homofili og motstand mot Pride-kulturen. Dette slår godt an både i islamske og kristne miljøer.

Islamistisk hat mot homofile og kristnes motstand mot oppløsning av tradisjonelle familieverdier, er ikke to sider av samme sak, men det er noen tydelige berøringspunkter. Ord og bilder er mektige våpen, og noen ganger kan radikaliseringen føre til at det gripes til fysiske våpen slik Zaniar Matapour valgte å gjøre 25. juni 2022. To mennesker mistet livet. Hendelsen har etterlatt dype spor av frykt. Alle religiøse miljøer bør bidra til at hattanker ikke får lov til å utvikle seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen