12.000 drepte palestinske barn. Det er fasit drøye fem måneder etter at Hamas angrep Israel 7. oktober. Ingen intellektuell salongdebatt endrer på dette.
Martin Krasnik, sjefredaktør for den danske avisa Weekendavisen, langer ut mot norsk venstreside, og hevder i Klassekampen at den har glemt hvem som utløste krigen på Gaza.
Makteløsheten og smerten alle kjenner, har ikke politisk farge
Boka «En smal bro over avgrunnen» som kommer i disse dager, kommer med eget forord der forfatteren tar et oppgjør med den norske Palestina-sympatien. «Den norske venstresiden ha vært radikal i dette spørsmålet i flere tiår», skriver Krasnik, og fortsetter: «Den norske venstresiden er blitt så godt integrert i den radikale palestinske diasporaen at det må ses som en form for assimilering. Dette er kanskje ikke overraskende. Det som er mer påfallende, er at denne integrasjonsprosessen nå preger hele det politiske landskapet i Norge».
Linn Stalsberg: Palestinerne er dehumanisert, ellers kunne folkemordet ikke skjedd
Nei, 7. oktober er ikke glemt, men er blitt gjort proporsjonsløs med Israels hevnaksjon som har kostet 31.000 palestinere livet. Den groteske og ukritiske israelske maktbruken har satt Hamas’ brutalitet, og israelernes rettmessige rolle som offere, i skyggen.
Det har vært et valg. Krigen på Gaza er ikke en uvegerlig naturkatastrofe. Det er en høyst overlagt respons, et utfall mot en forsvarsløs sivilbefolkning fra et høyteknologisk i-land. Og dette gjør svært mange opprørt. Og slett ikke bare på norsk venstreside. Makteløsheten og smerten alle kjenner, har ikke politisk farge. Barnas skjebne, amputasjonene, den påførte sulten, det gryende folkemordet, den internasjonale domstolens fordømmelse. De pulveriserte hjemmene.
Gaza-overgrepene har gitt næring til den mange tiår lange frustrasjonen mange, også i Norge, føler over konflikten mellom Israel og palestinerne der det grunnleggende styrkeforholdet er så ekstremt skjevt. Nei, den palestinske terroren er ikke ignorert, slik Krasnik hevder i Klassekampen, den er bare overskrevet av ufattelig lidelse på Gaza.
Den tøylesløse israelske responsen, som har gått så uforsonlig mye lenger enn bare rimelig gjengjeldelse, har skapt svært mye skarpere debattklima også langt fra Gazas kyst. Her hjemme er eksemplene mange bare de siste ukene, og dessverre utarter det til forakt og vold. At det står væpnet politi utenfor synagoger, skoler og museer, er et nederlag.
Men Krasnik oppnår lite annet enn å fortsette en sirkel av bebreidelser. Han sier til Klassekampen at vi må forstå at det er palestinsk terror som har skremt Israel til høyre, at det er Hamas som har «fullstendig ødelagt den israelske venstrefløya, og fredsfløyen». Det er ikke et konstruktivt perspektiv.
Krasnik bebreider de andre for enøydhet, men ser åpenbart ikke bjelken i sitt eget øye. Spiralen spinner videre.
Linda Noor: Er det rasistisk å være antisionistisk eller er sionismen rasistisk?
