Det årlige vinterritualet der vi benker oss og ser tidligere toppidrettshelter boltre seg i rare øvelser, har fenget TV-seerne og oppnår større seertall enn de fleste påfunn i den ordinære toppidretten. Det er til og med blitt populært å lage sine private familieversjoner av lekene.
For lek er det. Inntil vi nærmer oss finalene og vi ser vinnerskallene tre fram. Det er jo derfor de er her. Toppidrettsutøvere vokser ikke av seg vinnerinstinktet.
Men etter 15 sesonger der vi bare har fått en kvinnelig vinner (Gro Hammerseng-Edin i 2018), tok tidligere MM-deltaker og orienteringsløper Anne Margrethe Hausken Nordberg fatt i tastaturet og skrev ut sin frustrasjon i et leserinnlegg i Aftenposten. Og hun har noen gode poenger.
Jeg siterer henne: “Det er et faktum at Norge som toppidrettsnasjon leverer langt bedre på herresiden enn på kvinnesiden. Mennene vinner mest, får størst mediedekning, mest sponsorpenger og tjener som regel mer enn kvinnene. Menn utgjør også flertallet blant støtteapparat, idrettspolitikere og sportsjournalister. Vi har lenge prøvd å gjøre noe med det. Hvordan synes vi selv at det går?, spør hun,
For å ta det siste først. Antall kvinnelige sportsjournalister har økt fra 10 til 13 prosent de siste årene. Det skjer noe. Men det går for sakte. Den første ble ansatt i 1976.
Mesternes Mester er et underholdningsprogram for hele familien der tidligere topputøvere i et bredt utvalg grener konkurrerer i øvelser som utfordrer logikk, balanse, styrke, utholdenhet, reaksjon og konsentrasjon. Noen av øvelsene er usedvanlige kreative og de som fulgte den siste utgaven fikk en fascinerende finale mellom utholdenhetsdyret Anders Aukland og skytteren Ole-Kristian Bryhn. Brannmann Bryhn viste at han er en veltrent smarting som avgjorde i en langspurt med en 80 kilos tung vannball som skulle dyttes over dyp sand.
Men når vi har 14–1 til gutta etter 15 finaler er det noe skjevt her. Muskelstyrke har for stor betydning. Å skape like og rettferdige øvelser for kvinner og menn krever god fantasi og nøye beregninger for man ønsker ikke å dele dette inn i kjønnsklasser. Det skal jo ikke være toppidrett. Å kaste en ball opp i en kurv, balansegang, sjonglering og tallknusing er uavhengig av kjønn.
Hausken Nordberg hadde spilt inn hoppetau og motbakkeløp som nye øvelser, men det handler også om utholdenhet, vekt og teknikk. Og selv om produsentene for lengst har bestilt Therese Johaug, er det andre typer enn henne som bør kunne vinne. Og Johaug har jo åpenbart ikke lagt opp ennå.
Vi synes det er morsomt å se at utøvere ikke klarer å telle røde og blå baller etter utallige forsøk og at logikk og fysikk ikke alltid hører sammen. Vinnerskaller er likt fordelt mellom kjønnene. Det burde vinnerne også være.
[ Hvorfor er Mesternes mester rigget for menn? ]