Boligmarkedet skiller oss ad. Nå klager alle. De som eier hus og hytter i fleng. De som eier en toroms. Og de som leier små rønner av hybler som er så stiv på pris at konseptet middag er noe man unner seg en dag annenhver uke. Alle vet at noe må gjøres, men ingen ser ut til å ha løsningen.
AUF-leder Astrid Hoem lanserte nylig en nasjonal eiendomsskatt, fjerning av rentefradrag på sekundærbolig, 5.000 nye studentboliger og en dobling av støtten til Husbanken. Dette vil AUF-lederen foreslå for Aps programkomité, hvor hun selv sitter, som en viktig valgkampsak for i Arbeiderpartiet i 2025.
Hva er det som gjør at noen har råd til å kjøpe sekundærbolig? Kan det være primærboligen?
Min første reaksjon var umiddelbar jubel. «Nå er AUF på offensiven. Bra!» tenkte jeg.
Helt til jeg lyttet til økonomene, forskerne og forvalterne. De jublet ikke. Tvert om, rev de seg i håret, på grunn av det ene forslaget: fjerning av rentefradrag på sekundærbolig, som med andre ord er å gjøre det dyrere å låne penger for å kjøpe utleieboliger.
Professor i økonomi ved NTNU, Are Oust, mener dette vil føre til økte leiepriser – ergo rammer skatten de som leier.
Hvordan skal dette løses? Hva er det som gjør at noen har råd til å kjøpe sekundærbolig? Kan det være primærboligen? Den man rett og slett sover seg rik i? Ja, det tror jeg, etter å ha tatt noen runder med sakkyndige.
Hoem forklarte til NRK at alt henger sammen med alt. Hun snakker om det store bildet, ikke en enkeltsak. Hun vil Forskjells-Norge til livs. Det tror jeg henne på.
Og da tror jeg Hoem og flere må stoppe opp litt og tenke seg om en gang til. Kanskje må både høyresida og venstresida lytte til hverandre i denne saken. For her er det mye. Høyresida har litt rett når de sier at vi må bygge flere boliger. Venstresida har rett når de vil endre skatten, og regulere markedet. Derfor gjør nok begge sider lurt i å ta innover seg rapporten til Torvik-utvalget som kom i desember 2022.
Det er ingen menneskerett å eie flere boliger, og å sko seg på andres boligmangel.
Men for all del. For å tale økonomene imot, og for å legge godviljen til overfor AUF-lederen. Det kan være at leieprisene går opp som følge av å fjerne rentefradraget på sekundærbolig, men det er ikke gitt. Får man ikke leid ut med prisøkning, blir man tvunget til å sette ned prisen. Får man ikke leid ut i det hele tatt, og det blir for dyrt å eie flere boliger, må man selge. Det er ingen menneskerett å eie flere boliger, og å sko seg på andres boligmangel.
Det er her Husbanken kommer inn. Det offentlige er nødt til å kjøpe seg inn i utleiemarkedet. Det vil koste skjorta. Det krever mye mer enn en dobling av støtte til Husbanken. Det krever kanskje en tidobling. Men hvorfor ikke? Om man faktisk skal få endret noe, må man drastisk til verks.
Hvorfor gjør AUF det så vanskelig for seg selv? Hvorfor går de ikke heller til valg på å fjerne alt av rentefradrag? Hvorfor skal man ha rentefradrag på primærbolig? For, etter å ha lyttet til forvaltere og økonomer, slo det meg at å kutte rentefradrag kun for sekundærbolig krever mer byråkrati, og det fører også til skattevridning, som Are Oust sa til NRK.
At noen få i øvre middelklasse ble stormannsgale og kjøpte litt for dyre og store eneboliger i en tid med mye rentefradrag, og kanskje må selge seg ned i dyrtid, er ingen livskrise.
Eventuelt kan man gjøre som Torvik-utvalget foreslo: Fordelsbeskatning av å bo i egen bolig. Det kan gi enda bedre fordeling enn å fjerne rentefradrag, fordi det å fjerne rentefradrag rammer de med mye gjeld hardt. Da blir rentefradraget stående. Selv om alle nå klager over renta, må vi likevel innse at det er en fordel å bo i egen bolig. Torvik-utvalget foreslår at det skal beregnes en fordel av å bo i egen eid bolig som skal beskattes med 22 prosent. Utvalget foreslår at det skal beregnes en fordel av primærbolig som settes til 1 prosent av markedsverdi, og mulig økt sats etter hvert.
Les også: Marianne går ikke på ski: – Jeg føler at Marka ikke lenger er for alle
Jeg kan forstå at det kan lukte politisk selvmål å foreslå noe sånt midt i en dyrtid som nå. Men dette må helt klart jevnes ved å senke inntektsskatten til mange, i tillegg til andre skatter og reguleringer. Med en god progressiv skattepolitikk kan dette bli en løsning som kommer folk flest til gode, og en effektiv måte å jevne ut forskjellene på.
At noen få i øvre middelklasse ble stormannsgale og kjøpte litt for dyre og store eneboliger i en tid med mye rentefradrag, og kanskje må selge seg ned i dyrtid, er ingen livskrise. Det er en irritasjon som er levelig. De har et valg om å gå litt ned i størrelse og standard, og likevel leve svært godt.
Det er flott at AUF vil bygge studentboliger, og sørge for andre typer boligmarked enn et rent kommersielt et. Det er også helt riktig av AUF-lederen å påpeke at vi har gjort bolig til et markedsobjekt.
De som nå gråter tårer for leietakerne kan vær så god være med å ta i et tak selv, som ved å støtte opp om fordelsbeskatning. Dette vil kunne frigi midler til Husbanken.
Jeg setter pris på at AUF-lederen går i bresjen for regulering av boligmarkedet. En kraftig regulering av boligmarkedet burde være en av fanesakene i Arbeiderpartiets valgprogram i 2025. Da håper jeg også de kan justere litt på hvordan de skal få til en best mulig helhetspakke.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Les også: Vi bor ikke lenger i boliger. Vi bor i investeringer