Da de nedslående PISA-resultatene kom forrige uke, var det ingen i min krets som ble sjokkerte. Både det knippet med lærere og foreldre jeg kjenner har varslet lenge rundt problemene med skjermbruk.
Det har aldri vært PISA som har vært målestokken for hvor godt den norske skolen fungerer for elevene. Selv har jeg vært motstander av at Norge skal delta i PISA i lang tid, men når vi en gang deltar, er det på sin plass å ta innover seg resultatene. Uten å overdramatisere dem, selvsagt.
Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo kalte undertegnedes reaksjon på PISA-testene for «ramaskrik». Det får så være. For nå kommer det mer, her: Ikke overraskende, kommer vårt eget nasjonale skjermbrukutvalg med en rapport som roper varsku i skolen.
Rapporten konkluderer med at leseforståelsen til elevene blir bedre av å lese lengre tekster på papir.
Utvalget vil selvsagt beholde både håndskrift og tastatur i skolen, noe annet ville vært helt ute, men de peker altså på noe svært viktig: At håndskrift kan styrke elevenes konsentrasjonsevne og kognitive utvikling.
Det er godt kjent at Apple-gründeren Steve Jobs forbød egne barn å bruke iPad.
Kognitiv utvikling hos elever handler om evnene til å bearbeide, tolke og hente informasjon, og deretter gjennom handlinger som å velge, analysere og samle, gjør de oss i stand til å skape og samle kunnskap. Hindrer vi denne utviklingen, tror jeg ikke vi kan se lyst på fremtiden.
Jamfør dette med den internasjonale undersøkelsen ICCS, som kom tidligere i høst. ICCS måler hvor godt forberedt niendeklassinger er til aktiv samfunnsdeltakelse, som for eksempel å stemme eller ytre meninger i debatter som går i samfunnet.
[ Synnøve Vereide Trampe: Elefanten i klasserommet ]
Undersøkelsen viser at det er sterk nedgang i kunnskap blant demokrati og medborgerskap blant norske fjortenåringer.
Heldigvis sover ikke skoleministeren i skoletimen. Kari Nessa Nordtun rakk så vidt å sette seg ned i stolen i utdanningsdepartementet før hun varslet om nasjonale retningslinjer for mobilbruk i skolen. Senere gikk hun ut med bekymring rundt resultatene fra ICCS, hvor hun minnet om at å forberede elevene på å delta i demokratiet er et av skolens aller viktigste samfunnsoppdrag.
Hun la også til at «unge i dag dessverre i stor grad får nyheter gjennom medier som er algoritmestyrte fremfor redaktørstyrte medier. Det stiller nye krav til skolen».
Derfor bør skjermutvalgets rapport om skjermbruk og kognitive ferdigheter virkelig få de fleste til å sperre opp øynene, og enda mer om vi legger til ICCS-rapporten.
Skjermbruken i norsk skole forsterker de allerede eksisterende klasseskillene, og det skal mer til enn gratis skolemat for å snu utviklingen.
Rapporten til skjermbrukutvalget forteller også at elever med lavere ferdigheter kan ha større utbytte av å lese på papir. Og dette vet de fleste som jobber i skolen godt. Det er lett å se utviklingen i andre land, hvor de mest ressurssterke sender ungene på privatskoler som ikke bruker nettbrett, mens arbeiderklassens barn blir igjen på offentlige skoler drevet av Google. Hvilket paradoks. Det er godt kjent at Apple-gründeren Steve Jobs forbød egne barn å bruke iPad. Jobs uttalte til journalist Nick Bilton at «Vi begrenser hvor mye teknologi barna våre bruker hjemme». Så vil nok noen kalle å trekke fram Jobs uttalelser fra 2012 for et billig poeng, men jeg vil heller svare med at det burde trekkes fram til det uendelige.
I 2015 kunne The Guardian fortelle om skolen i Silicon Valley hvor de ansatte hos Google, Apple og Yahoo sender barna sine: Til tross for at skolen ligger i hjertet av verdens digitale senter, er det verken skjerm, nettbrett eller smarttelefon å kunne se noen plass.
[ Jo Moen Bredeveien: En hyggelig godprat med markedet ]
«Bruken av skjermteknologi i og utenfor skolesituasjonen bidrar til å hardkode vaner. (...) Når hjernen blir konstant stimulert, vil den ha mer – noe som bidrar til rastløshet og ofte sosial isolasjon», skrev Tor Wallin Andreassen, professor og leder av Senter for Tjenesteinnovasjon ved NHH i Agenda Magasin tidligere i år.
Konsekvensene av for mye skjerm- og mobilbruk er ikke noe man kan flåse vekk. Ei heller kan man overse at stadig flere elever faller gjennom på skolen. De er ofte gutter, og de er ofte fra arbeiderklassen.
Vi har et skoleproblem. Men vi har også et samfunnsproblem i form av økende klasseskiller. Skjermbruken i norsk skole forsterker de allerede eksisterende klasseskillene, og det skal mer til enn gratis skolemat for å snu utviklingen. Klart det er på tide med ramaskrik.
