Vi føler at vi snur bunken når vi skriver om dette, men nå er rapportene fra en rekke klubber så alvorlige at seriøse politikere må det det på alvor.
Idrettslagene har snakket mye om økonomiske barrierer, men nå handler det om ren og skjær plass og tid. Idrettsanleggene i Oslo er sprengt for enkelte idretter og de frivillige som holder dette i gang er mestere i å finne praktiske løsninger. Men et sted stopper det. Disse trenerne og lederne føler at de bare hører festtalene, men ikke ser praktiske løsninger.
“Hvis ikke politikere snart forstår den kritiske situasjonen Oslo-idretten står i på anleggssiden, lanserer jeg ikke ideen om mindre treningstid, men ideen om at frivilligheten skal legge hansken ned. Da vil man kanskje forstå hvilken samfunnsøkonomisk jobb som gjøres i frivilligheten, og politikerne kan selv ta jobben idretten gjør”, skriver Thor-Olav Delgado-Rodriguez i et innlegg i Dagsavisen. Han er daglig leder i Haugerud IF, en av mange breddeklubber i landets største by.
Styreleder for breddefotballen i Vålerenga, Rune Hansen, har tidligere slått alarm om ingen planlagte spilleflater i den nye Hovinbyen, som er en del av Vålerengas nedslagsfelt. I podkasten Trikkeligaen foreslo han å bygge kunstgressbaner i høyden (!) for å gi plass til alle barna som ønsker å være i aktivitet.
Den nye byråden for dette feltet, Anita Leirvik North, bedyrer at hun skjønner alvoret. Men byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet er lagt ned og skal inn under paraplyen kultur og næring. Høyre-Venstre-byrådet hevder at det har ingen praktisk betydning. De vil jo ha plast i Holmenkollbakken.
I Hasle/Løren har de rett og slett stanset å ta inn nye barn til fotballen. – Vi har en gutt på skolen som hadde lyst til å få plass her, men det gikk dessverre ikke. Han var trist for han får ikke muligheten til å spille fotball, sier Ayoub Bouhmidi (13) til avisen. De over 80 guttene på 8-årslaget har en kvart bane å trene på.
Delgado-Rodriguez oppfordrer til streik av de frivillige. Hadde det vært gjennomført ville aktiviteten stanset. Men flertallet av denne mennesketypen er ikke bygget slik. Ildsjeler streiker ikke. Men de trenger noen oppmuntringer og prosjekter å tro på. Og at de som ønsker, må få være en del av idrettens fellesskap, er et minstekrav. Huff, det hørtes ut som innledning på en festtale. Rettelse: Gjør noe!
