Gaza er i ferd med å bli lagt i grus. Ifølge FN har mer enn 15.000 mennesker blitt drept, og over én og en halv million mennesker har blitt internt fordrevet siden 7. oktober 2023. Ifølge Redd Barna ble et barn drept hvert 10. minutt, frem til våpenhvilen. FNs eksperter advarer om at situasjonen er i ferd med å bli et folkemord. Rundt halvparten av de drepte er barn. I løpet av en måned har det blitt drept flere barn i Gaza enn i løpet av halvannet år med krig i Ukraina - faktisk flere enn alle andre konflikter til sammen i 2022.
Å etterlate Gaza i ruiner, er å spille rett i hendene på ekstremistene
For mange av oss føles denne krigen veldig nær. Da forslaget om å anerkjenne Palestina som egen stat ble debattert tidligere i høst, var det umulig å ikke høre demonstrasjonene utenfor. Palestinas bønn for fred og humanitær hjelp bokstavelig talt runget i salen, og overdøvet til tider de som sto på talerstolen. Min kollega og stortingsveteran Rasmus Hansson, sa det var ulikt noe annet han hadde opplevd under behandling av en sak i Stortinget tidligere.
Bildene fra krigen som har florert i nyhetene og sosiale medier den siste måneden – av døde barnekropper, bombede sykehus, og bunnløs fortvilelse - er som brent fast i øyelokkene mine.
Det aller viktigste er å få en varig våpenhvile på Gazastripen. Men hva venter menneskene i Gaza når krigen en gang tar slutt?
Hele Gaza er mindre enn Oslo kommune. Det har vært utstrakt bruk av svært kraftige bomber. Minst halvparten av den sivile infrastrukturen i Gaza, som boliger, sykehus, kloakk og strømnett, er ødelagt. Det er ikke tilgang på rent vann.
Ødeleggelsene gjør det svært vanskelig å fortsette å bo i Gaza. Palestinerne risikerer å bli permanent fordrevet. Det blir en ny nakba for palestinerne, altså en reprise av massefordrivelsen i 1948. Det er uakseptabelt. Skal det være håp om å gjenopprette politisk dialog om en fredelig løsning, må det være mulig for befolkningen å flytte tilbake til hele Gazastripen når krigen tar slutt. Vi kan ikke tillate at Israel fortsetter å fordrive palestinerne fra enda flere områder.
Statsminister Jonas Gahr Støre har selv uttrykt at «vi må allerede nå legge til rette for hva som skal skje etter krigen i Gaza, og gjøre det vi kan for å unngå ytterligere destabilisering og holde fast på målet om en tostatsløsning». Utenriksminister Espen Barth Eide var ute senest tirsdag og advarte mot at det kan skapes et inntrykk av dobbeltmoral fra Vesten på hvordan man responderer på krigen i Ukraina kontra krigen i Palestina.
Det hviler et stort ansvar på regjeringen å komme med en samlet og sterk respons. Norge må også bidra med midler til å etterforske krigsforbrytelser, og ta initiativ overfor resten av Europa til felles sanksjoner mot Israel slik at blodbadet stoppes. Blokaden må oppheves, helsehjelp, vann og drivstoff må komme inn i Gaza. Hardt skadde, forbrente og syke barn og voksne som trenger må få hjelpen de har krav på. Det er umulig på Gazastripen i dag. De fleste sykehusene er helt eller delvis ute av drift. Det finnes nesten ikke utstyr eller fasiliteter til komplisert kirurgi. Miljøpartiet De Grønne har foreslått at regjeringen skal hente krigsskadde barn fra Gaza for å gi dem medisinsk hjelp i Norge og Europa. Det er det minste vi bør gjøre. Dette forslaget skal Stortinget stemme over førstkommende tirsdag.
Faren for dobbeltmoral gjelder ikke bare hvordan Norge reagerer mens krigen pågår, men også hvor dedikert norsk støtte til gjenoppbygging av Palestina er. Miljøpartiet De Grønne, sammen med SV og Rødt, har foreslått et flerårig program for humanitær støtte og gjenoppbygging av Palestina. Norge har inntatt en sentral rolle i gjenoppbyggingen av Ukraina, gjennom Nansen-programmet som alle partiene på Stortinget samlet seg bak i fjor vinter. Et lignende støtteprogram for Palestina, vil bekrefte at Norge ikke er dobbeltmoralske i spørsmål om folkeretten. Det er også i tråd med en lang og sterk norsk tradisjon for fredsarbeid i Midtøsten. Det håper jeg et samlet Storting kan stille seg bak.
Å etterlate Gaza i ruiner, er å spille rett i hendene på ekstremistene. Verken Israel, nabolandene i Gulfen eller USA, har så langt sagt seg villige til å legge penger på bordet for gjenoppbygging. Israel må åpenbart bli avkrevd krigserstatning for skadene og bombingen de har ansvaret for. Men de pengene kommer neppe villig fra Israel, og det vil ta tid før en krigserstatning er på plass. Akkurat som med Ukraina, trengs det internasjonal støtte. Som leder av den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina, har Norge en særlig posisjon for å bistå landet i gjenoppbygging og gå foran som et godt eksempel for andre land til å gjøre det samme.
Skal det i det hele tatt være et Palestina og et palestinsk folk igjen, må pengene til gjenoppbygging komme raskt. Fred i Midtøsten bygges ikke på ruinene av et fordrevet folk.
[ Palestinere graver desperat etter døde i ruinene i Gaza ]