Fremtredende kommentatorer levnet ikke Donald Trump mange sjanser etter det knusende nederlaget i mellomvalget i november i fjor. Trump fikk den ene nesestyveren etter den andre, og mange av hans støttespillere kom ikke inn i Kongressen.
Ett år etter kan vi fastslå at Trump har slått tilbake med stor kraft. Ved inngangen til nominasjonen og presidentvalget dikterer han det meste hos Republikanerne. Utfallet av siste ukers lange tautrekking om hvem som skal være Kongressens fremste mann, er Trumps verk. Til slutt fikk han det som han ville. Den ene moderate republikaneren etter den andre ble vraket, og valget falt til slutt på den forholdsvis ukjente evangelikale politikeren Mike Johnson. Han har aktivt støttet opp om Trumps påstander om at valget i 2020 var stjålet.
Speaker-valget må betegnes som en stor og viktig seier for Trump, og kan ha betydning i det forestående presidentvalget. I tidligere valgkamper har Trump måttet slite med en Kongress-speaker som på ingen måte var vennlig innstilt til han. Demokratenes Nancy Pelosi var et verkende gnagsår. Nå har Trump fått på plass en lydig tjener som neppe vil gi han mye motstand.
Speaker-valget må betegnes som en stor og viktig seier for Trump, og kan ha betydning i det forestående presidentvalget.
Valget av Johnson har også en annen dimensjon. I likhet med sin navnebror Mike Pence, profilerer Johnson seg som en tydelig evangelikal leder. Da han takket for tilliten, tok han med seg sin velbrukte Bibel på talerstolen. I programerklæringen understreket han behovet for å få på plass økonomisk støtte til Israel. Bare noen timer senere vedtok Kongressen en resolusjon til fordel for Israel.
Den pågående konflikten i Midtøsten forsterker polariseringen i USA. President Joe Bidens rådgiver så raskt hvilken trussel krigen kunne få for hans kampanje for å bli gjenvalgt. Til tross for store sikkerhetsutfordringer satte han seg på Air Force One til Israel. Han ville bevise at han også er en venn av Israel.
[ Amerikansk politikk har fått en ny ytre høyre-mann i tet ]
Men hos mange amerikanere er det Republikanerne som har den største troverdighet i Israel-spørsmålet. Særlig gjelder dette hos evangelikale velgere. For Trump var det viktig å trekke en ny evangelikal «Mike» opp av hatten etter at tidligere visepresident Mike Pence sluttet å være Trumps altergutt. Pence har virkelig fått kjenne virkningene av å havne i unåde hos Trump. Denne helgen varslet han at han trekker seg som presidentkandidat. Å kjempe mot sin tidligere sjef viste seg å være en umulig oppgave.
Skjebnen til Pence må være tankevekkende for Mike Johnson. Det er ubetinget lydighet som kreves. Om den «nye» Mike blir like viktig for Trump som Mike Pence ble det i 2016, gjenstår å se. Standhaftige Israel-venner i USA har i hvert fall fått nok en fremtredende politiker å spille på.
Jeg har nettopp sett filmen Praying for Armageddon som nettopp tar opp hvilken innflytelse pastorer for gedigne megakirker har på politikere i Kongressen. En del ledere for disse store karismatiske forsamlingene har et ekstremt syn på konflikten i Midtøsten. De hevder at det er Guds plan som gjennomføres, og i dette synet får de gehør hos toppolitikere i Washington.
All erfaring tilsier at Donald Trump vet hvordan han skal spille på disse mekanismene. Med den dype sympatien som et flertall av amerikanere har med Israel, kan Trump vinne mange stemmer på at han fremstår som Israels sanne venn. Så stor troverdighet har han i dette at han kan tillate seg å gå i strupen på Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Det er det ikke mange Israel-venner som kan gjøre, men så er det heller ikke mye som er normalt ved Donald Trump.
Hans evne til å oppheve politisk tyngdekraft gjør at han ikke må undervurderes.
[ Ivanka Trump må vitne i bedragerisaken mot faren ]