Det siste året har det vært en relativt kraftig økning i ungdomskriminalitet og voldsbruk blant ungdom i Oslo. Det overveldende flertallet er gutter og unge menn. Det er på høy tid at psykisk helse får mer plass i samtalene om utenforskap, kjønn og vold.
Ferske undersøkelser viser en økning av psykiske plager blant ungdom generelt. Vi vet at gutter i betraktelig mindre grad enn jenter søker hjelp for psykiske lidelser. Gutters psykiske plager blir ikke fanget godt nok opp av samfunnet, særlig ikke gutter med minoritetsbakgrunn.
Vi er ikke godt nok trent til å fange opp gutter som sliter med depresjon og angst.
Å ha psykiske utfordringer i ungdommen som ikke blir tatt tak i, bidrar generelt til lavere utdannelse og lavere inntekt som voksen. Forskning fra Storbritannia viser at det er høyere forekomst av ulike psykiske lidelser blant gutter og unge menn involvert i gjenger enn blant unge menn som ikke er en del av noen gjeng. En britisk rapport anslår at 27.000 ungdommer mellom 10 og 17 år som er medlemmer i gategjenger, har en gjennomgående tendens til dårlig psykisk helse. Tall fra USA viser at menn med lav inntekt og psykiske helseproblemer har mye større sannsynlighet for å ende opp i fengsel enn menn med lav inntekt uten psykisk uhelse.
Et viktig steg er å anerkjenne at gutter og jenter kan oppleve og vise psykiske utfordringer på ulike måter. Studier viser at jenter oftere rapporterer om innadrettede plager som angst og depresjon, mens gutter i større grad sliter med konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer. Dette kan delvis forklares med biologiske forskjeller, men det kan også handle om at vi ikke er godt nok trent til å fange opp gutter som sliter med depresjon og angst, og at det ikke finnes rom i samfunnet for gutter å sette ord på slike plager.
[ Synnøve Vereide Trampe: Klasse + kjønn = sjanseløse gutter i norsk skole. Hvor er venstresiden? ]
I Norge er den vanligste dødsårsaken blant unge menn er selvmord. Hele 70 prosent av selvmordene i Norge begås av gutter og menn. Bare halvparten hadde oppsøkt hjelp på forhånd. Dette sier noe alvorlig om at vårt hjelpeapparat innen psykisk helse må bli langt bedre på å nå gutter og menn. Gutter og menn er også mer sårbare for rusmisbruk, som igjen gjør en mer sårbar for både å selv utøve og bli utsatt for vold. Menn er overrepresentert på en rekke negative statistikker knyttet til vold, rus og kriminalitet og underrepresentert blant de som får behandling for psykiske utfordringer. En stor utfordring her er at psykisk uhelse blant gutter og unge menn fortsatt er så tabubelagt.
Dette har Minotenk adressert i vår nye bok om psykisk helse blant unge, hvor gutters psykiske helse har en sentral plass. Vi må endre kulturen og mønstrene rundt hvordan vi snakker om og ikke snakker om psykisk helse. Målet må være at det blir like naturlig å være bevisst på forebygging av psykiske plager og rom for å snakke om dem, som vi snakker om fysisk helse. Det eksisterer fortsatt et kunstig skille mellom fysisk og psykisk helse, ikke minst opprettholdt av helsevesenet selv, som må viskes ut. Det kan også bidra til å bryte ned tabuene rundt psykisk helse som dessverre fortsatt hindrer mange, særlig gutter og unge menn, til å fortelle om og søke hjelp for mentale plager.
I vår nye bok, som vil være gratis tilgjengelig, tar den prisvinnende psykologen Usman M. Chaudhry opp hvordan nå fram til gutter innen psykisk helsehjelp. Han jobber selv i bydel Stovner og har engasjert seg spesielt i psykisk helse blant unge flerkulturelle gutter. I boken skriver han om viktigheten av at gutter må bli fanget opp før de faller ut, og kommer med konkrete metoder råd på hvordan hjelpeapparatet kan lykkes. Spesielt når det gjelder unge gutter er effektivitet og rask hjelp viktig, skriver han. Han anbefaler systematisk samhandling mellom ulike offentlige instanser i de unges liv; at det jobbes parallelt og ikke sekvensielt. Han skriver også om hvordan det å ansette flere mannlige psykologer innen oppsøkende forebyggende arbeid kan være en god investering.
Du må brenne litt ekstra for gutta, er oppfordringen fra Chaudhry. En personlig tekst i boken, skrevet av Philip Rynning Coker, tar opp det å være minoritetsgutt og deale med egen psykiske helse. Han skriver «jeg vet ikke hvor min psykiske helse slutter, og hvor annerledesheten jeg kjenner på begynner». Coker skriver brutalt ærlig om hvordan det å vokse opp som gutt med minoritetsbakgrunn med til tider motstridende forventninger og fordommer hjemme og ute, kan være både en berikelse og forbannelse på samme tid, og hvordan han oppdaget at både han og kompisen hans gikk til psykolog.
Sammenhengen mellom psykisk helse og utenforskap blant unge menn er åpenbar, men stadig underkommunisert. Altfor mange unge menn lider i stillhet. Altfor mange unge menn ødelegger egne og andres liv fordi de faller ut, før de blir fanget opp. Det er et folkehelseproblem som må tas på alvor. Vi må tilrettelegge hjelpetilbudene så de oppleves tilgjengelige, relevante og attraktive for unge menn. Her må det tenkes nytt og utenfor boksen. Vi har ikke flere unge menn å miste.
[ Lars West Johnsen: Hans dom var en friskmelding av det retoriske klimaet i norsk politikk ]