Kommentar

Fru Larkins besvimelser

Olaug Bollestad kan sårt trenge oppturen som partilederdebatten i Arendal ga foran hennes skjebnevalg.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelforfatteren har skrevet en oppdatert kommentar. Denne ble byttet med den opprinnelige kommentaren kl. 12.50

Partiledere som møter den ene tunge motbakken etter den andre, ynder å si at de ikke bryr seg som meningsmålinger. De kan ikke vri seg unna på tilsvarende vis når de skal forholde seg til et valgresultat. Et fylkes- og kommunevalg er den ultimate målestasjonen for hvordan det står til med partiet de leder. Tre partiledere har virkelig grunn til å frykte valgutfallet. To av dem får stor oppmerksomhet fordi Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre er frontfigurene i regjeringen.

Olaug Bollestad er den tredje. Hun har hittil slitt med å vekke medienes interesse, med unntak av da hun i sommer besvimte på badet og måtte sykmelde seg like før valgkampen skulle sparkes i gang. Mannens alvorlige sykdom bidro til at Bollestad forsterket den Larkins-profilen hun har dyrket gjennom hele sin lederperiode Den levende beskrivelsen hvordan hun lå med beina ut av dusjen er svært typisk for hvordan hun ytrer seg i offentligheten

Besvimelser er ikke noe nytt. Da jeg skrev boken om KrF-striden i 2018 ga Bollestad meg innsyn i hvor tungt det hadde vært. Også da besvimte hun på badet. Dette valgte hun å kommunisere offentlig i Kampen om korset i politikken, og VG var raskt ute med å sitere hva hun fortalte.

Politiske ledere er normalt varsomme med å gi oppmerksomhet til sine svakheter. President Joseph Biden, som fotfølges av fotografer hele tiden, kan ikke skjule at han snubler, men han misliker nok de avslørende bildene veldig sterkt

Olaug Bollestad synes å ha en helt annen strategi. Hun vil ikke fremstå som en politisk sminkedukke. Mange liker at hun deler at det innerste familielivet på sosiale medier – kanskje fordi det er sannferdig og ekte kommunikasjon. Og det skjer ikke bare på sosiale medier. Sist helg var hun og ektemannen på Skjærgårdssang i Langesund.

Dette årlige arrangementet er ikke noe politisk stevne, men når 2500 i kjernemålgruppen til KrF samles, er det ikke til å bli forundret over at partilederen er til stede. Stevnedeltakerne kunne observere ekteparet Bollestad godt plassert i campingstoler foran en knallgul KrF-bil sentralt plassert på området. Straks solen tittet fram, kneppet Bollestads ektemann opp skjorta og sjenerte seg ikke for å sitte der i bar mage.

Denne folkelige profilen gjør at Bollestad scorer høyt på popularitetsmålinger i folket, men det slår på ingen måte ut i oppslutningen om partiet, selv i en periode der regjeringspartiene har vist en fabelaktig evne til å skyve velgere fra seg til konkurrerende partiet. Det ser ikke ut til at KrF nyter godt av Sps og Aps årelating.

Bollestad har nå sittet i partiledelsen i snart fem år, og tok over som leder for snart to. Det forundrer meg at det i partiet ikke stilles større og mer kritiske spørsmål til hennes politiske lederskap. At hun i de første par årene etter skjebnelandsmøtet fikk bevilget en fredningstid, er det ingen ting å si på. Men når resultatene uteblir på lang sikt, må det vel være noen som stiller spørsmål ved hva partiet og partilederen holde på med.

Kanskje ble debatten i Arendal et vendepunkt. Olaug Bollestad kan ha litt større grunn til å håpe på at det skjer et under i september, selv om meningsmålingene for partiet er bedrøvelige Riktignok har hun nylig sett en måling på 4,8 prosents oppslutning. Betegnende nok viste neste måling 2,4 prosent. Denne avstanden er intet mindre enn himmel og helvete. Det er Olaug Bollestad fullstendig klar over.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen