Det er fortsatt fem og en halv måned til nominasjonsvalget i Iowa, men man skulle nesten tro valget var noen uker unna basert på alle de republikanske presidentkandidatene som kommer på besøk. Slik er det hvert fjerde år, og det har etter hvert resultert i en rekke ritualer kandidatene må igjennom. Iowa State Fair i Des Moines i midten av august, med matboder, utstillinger og kåringer, er ett av dem.
Trump fremstår som nærmest uangripelig
Iowas sentrale rolle har også resultert i et knippe vedtatte sannheter om hvordan en driver presidentvalgkamp i den flate, maisrike delstaten som har vært først ut i nominasjonssirkuset siden 1972. Kandidatene skal ikke ta seg selv så høytidelig, de skal komme ofte på besøk, smake på lokale spesialiteter, snakke varmt om lokale subsidier og ta hver potensielle velger like seriøst. Slik kan selv den mest obskure kandidaten uten store økonomiske støttespillere lykkes til slutt, sies det.
Velgerne i Iowa har gradvis stemt mer og mer republikansk de siste valgene. Iowas høye andel hvite velgere, og lave andel minoriteter, har lenge blitt trukket fram som argumenter av reformvillige demokrater for hvorfor Iowa er et stadig mindre relevant startsted i demokratenes nominasjonskamp. Dette er noen av grunnene til at demokratene derfor har valgt å bryte med den tradisjonstunge valgkalenderen med Iowa som første stopp. I 2024 starter demokratene heller i South Carolina. Som jeg skrev om i denne spalten i januar, var president Joe Biden en av dem som ønsket dette skiftet, men et slikt reformønske fantes ikke hos republikanerne.
[ Stian Bromark: Velkommen til helvete, idioter! ]
For republikanerne gir det nemlig mer mening å holde fast ved Iowa som første stoppested. De kristenkonservative velgerne, som er en sentral faktor i Iowa, utgjør fortsatt en viktig del av den republikanske koalisjonen. Tidligere valg har imidlertid vist at republikaneren som trekker det lengste strået her – gjerne med solid støtte fra nettopp denne velgergruppen – ikke nødvendigvis gjør det så godt i delstatene som følger på valgkalenderen. Her er Ted Cruz i 2016, Rick Santorum i 2012 og Mike Huckabee i 2008 tre talende eksempler.
En legitim kritikk av Iowas rolle i den republikanske nominasjonskampen er dermed at delstatens velgere ikke nødvendigvis velger kandidatene som er best skodd til å vinne selve nominasjonen. Det er også en av grunnene til at det ofte kommenteres følgende fra New Hampshire, andre delstat ut i republikanernes nominasjonskamp: «Iowa picks corn, New Hampshire picks presidents».
Gjennomsnittet av de republikanske 2024-målingene fra Iowa peker imidlertid i retning av at utfallet av valgkampen kan være gitt allerede, et snaut halvt år før den første valgdagen. Tidligere president Donald Trump leder nå med over 30 prosentpoeng på Florida-guvernør Ron DeSantis, som i likhet med de andre utfordrerne begynner å få det travelt. Det gjenspeiler bildet på de nasjonale meningsmålingene.
Hovedproblemet deres er at Trump fremstår som nærmest uangripelig overfor de republikanske velgerne som vil avgjøre nominasjonskampen, og det på tross av åpenbare svakheter, samt nye og utvidede tiltaler. I helgen kom det frem at «Save America», Trumps politiske aksjonskomité, har brukt mer enn 40 millioner dollar på advokater og tilknyttede kostnader i forbindelse med de ulike tiltalene så langt i år. Det er mer enn den samme gruppen samlet inn i årets andre kvartal.
[ Kjetil Staalesen: Ballongen i rommet ]
«Donald Trump stiller ikke som presidentkandidat for å representere folket som stemte på ham i 2016 og 2020. Donald Trump stiller som presidentkandidat for å unngå fengsel,» sa den republikanske presidentkandidaten Will Hurd foran et publikum med Iowa-republikanere fredag kveld. Han måtte snakke høyere for å overdøve buingen: «Det gjør vondt å høre sannheten… Men hvis vi velger Donald Trump, så gir vi Joe Biden fire nye år i Det hvite hus».
Hurd, en tidligere kongressmann fra Texas, er selv sjanseløs. Han kommer heller ikke til å kvalifisere seg til deltakelse i den første TV-debatten den 23. august. Én av grunnene er at han ikke ønsker å garantere at han kommer til å støtte personen som sikrer seg den republikanske presidentnominasjonen. Tidligere visepresident Mike Pence sliter foreløpig med å oppfylle et av de andre kriteriene: Økonomisk bidrag fra minst 40.000 personer, hvorav minst 200 skal komme fra 20 eller flere delstater. Den langt mindre kjente presidentkandidaten Doug Burgum, North Dakotas styrtrike guvernør, har allerede oppfylt det samme kravet, og det er ikke fordi han har bredere støtte innad i partiet enn Pence. Burgum løste utfordringen med å tilby gavekort på 20 dollar i bytte mot donasjoner på 1 dollar.
Den pågående valgkampen handler vel så mye om å skaffe seg mest mulig oppmerksomhet i konservative medier overfor et nasjonalt publikum, og dermed flere bidrag, som den handler om å fri til Iowa-velgerne som faktisk skal delta i nominasjonsvalget den 15. januar 2024. Medienes søkelys er rettet mot Iowa, og det sørger for at valfarten til delstaten vil tilta i styrke de neste ukene i anledning Iowa State Fair. Jeg har vært der og intervjuet kandidater siden 2011, og nå i august får jeg det med meg på nært hold for sjette gang. Republikanerne som tar turen vil få tilbud om å flippe svinekoteletter, kommentere årets smørskulpturer, og spise deep fried Oreos og andre usunne herligheter. Det skal de gjøre mens de snakker med potensielle velgere, og forsøker å fremstå som mest mulig folkelige. Med journalister på slep som venter på det minste feiltrinn.
Det er fortsatt usikkert om Donald Trump tar turen. Fredag kveld var han den siste av de 13 kandidatene som talte på Iowa republikanernes «Lincoln Dinner» i Des Moines. I likhet med de andre entret han scenen til utdrag fra Brooks & Dunns «Only in America». Men for Trump var det passende nok disse strofene som ble spilt: «One could end up going to prison, One just might be president…».
[ Jo Moen Bredeveien: Fotballen kan bli neste skueplass i kulturkrigen vår ]
