Kommentar

Minneord: En bauta og et forbilde

Yngve Hågensen døde lørdag, 84 år gammel. En klippe i norsk fagbevegelse har gått bort.

Kjell Werners minneord om Trygve Hågensen
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Ordet solidaritet er det jeg umiddelbart forbinder med tidligere LO-leder Yngve Hågensen. Han var lønnskamp og moderasjon i en og samme person. En selvmotsigelse vil mange si, men det behøver det ikke å være. Dette handler kort og godt om å praktisere den norske samfunnsmodellen.

På 1990-tallet måtte Norge gå gjennom en økonomisk hestekur. Solidaritetsalternativet ble navnet på denne dugnaden. Som LO-leder utviste Yngve Hågensen her forbilledlig lederskap. Dugnaden ble en suksess. Samfunnskontakten mellom fagbevegelsen, næringslivet og Gro-regjeringen sørget for at landet kom på fote igjen. Moderate lønnstillegg kombinert med sysselsettingsskapende tiltak ga positive resultater. Arbeidsledigheten ble avløst av vekst og sysselsetting.

Vi har alle mye å lære av Yngve.

Kreativiteten og engasjementet som Hågensen la for dagen gjennom solidaritetsalternativet savner sidestykke i norsk historie. Dette hadde ikke vært mulig uten den gjensidige tilliten som etter hvert ble skapt mellom ham og statsminister Gro Harlem Brundtland. Det var riktignok noen tøffe runder i forkant, men det er en annen historie.

I slutten av april i år møtte jeg Yngve Hågensen for siste gang hjemme i leiligheten i Askim. Vi snakket om solidaritetsalternativet og om nordisk samarbeid innad i arbeiderbevegelsen. Yngve var helsemessig svekket, men han var relativt klar i sin tale. I dag føles det godt å sitte igjen med et så ferskt minne av en person som har satt dype spor etter seg i norsk samfunnsliv. Vi har alle mye å lære av ham.

Daværende LO-leder Yngve Hågensen tar tydelig standpunkt for EU på den ekstraordinære LO-kongressen i 1994, da norsk medlemsskap var eneste tema.

Yngve Hågensen var kjent for å være hard i klypa, men samtidig løsningsorientert. Han var et fyrverkeri på talerstolen, ofte med en advarende pekefinger. Og han brukte kraftuttrykk og banneord med et ekte engasjement. Budskapet var ikke til å misforstå. Hågensen trollbandt sitt publikum, og han var en ettertraktet foredragsholder helt til det siste.

Bakgrunnen som barnehjemsgutt preget Hågensens fagligpolitiske engasjement. LO-karrieren startet som tillitsvalgt på Saugbrugsforeningen i Halden, og i 1977 ble han valgt inn i LO-ledelsen. I 1989 ble han valgt som LO-leder. Valget av Hågensen var omstridt, men han vant kampvoteringen mot Nils Totland og stridsøksa ble raskt begravd.

Man ble fort på fornavn med Yngve. Han bygde gode personlige relasjoner til statsministrene som regjerte i de 12 årene han satt som LO-leder. Og Hågensen kom godt overens med toppene på arbeidsgiversiden. Hytta i Strømstad ble brukt som nyttig samtalearena.

Men Yngve Hågensen gikk også på noen nederlag. To lønnsoppgjør gikk ikke som forventet. Og han tok det personlig tungt da LO-kongressen sa nei til norsk EU-medlemskap i forkant av folkeavstemningen i 1994. Hågensen var nemlig i alle år en ihuga tilhenger av EF og EU.

Da det norske folket sa nei til EF-medlemskap i 1972 anla han skjegg og ga beskjed om at skjegget ikke skulle fjernes før Norge var medlem av det europeiske fellesskapet. Det karakteristiske skjegget ble derfor værende som et varemerke på haka helt til hans død.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen