Dronning Margrethe av Danmark sparer ikke på karakteristikkene når hun beskriver sine møter med Vladimir Putin. «Jeg har aldri sett så kalde øyne før», sier den danske dronningen i et intervju med Weekendavisen.
Denne type uttalelse fra et vestlig statsoverhode øker nok forbitrelsen og kampviljen hos den russiske presidenten. Han ser det som et eksempel på at vestlige ledere gjør alt de kan for å rakke ned på både ham og Russland. I hans verden er krigen mot Ukraina en rettferdig krig, og det er ikke bare nabolandet han kjemper mot, men mot et satanistisk og frafallent Vesten.
Skrur vi klokken ett år tilbake, var det mange som så for seg at Russland skulle gjøre kort prosess mot en langt svakere militærmakt. Etter hvert som Putin har måttet svelge det ene nederlaget etter det andre, er hans politiske retorikk blitt sterkere og sterkere. Det gjelder ikke minst hans religiøse språkbruk, godt assistert av patriark Kirill i Den russisk-ortodokse kirken. Det er ikke bare begreper som satanisme som benyttes, men også nazisme og krigen mot Antikrist. Kirken fortsetter tradisjonen med å velsigne de russiske våpnene, uavhengig av om de brukes i en forsvars- eller angrepskrig.
Når Putin bringer Vårherre inn i konflikten og spiller så sterkt på religiøse følelser, blir ikke verdens forbitrelse akkurat mindre.
Når Putin bringer Vårherre inn i konflikten og spiller så sterkt på religiøse følelser, blir ikke verdens forbitrelse akkurat mindre. Ikke siden Adolf Hitler er en væpnet konflikt blitt så sterkt assosiert til en bestemt person. Få i Vesten vil være uenige i at Putin er blitt den mest forhatte av verdens politiske ledere. Det må smerte ham at Ukrainas president har oppnådd motsatt status gjennom dette krigsåret. President Volodymyr Zelenskyj har fremstått som en moderne utgave av Winston Churchill. Ukrainas heltemodige motstandskamp gjorde at han ved slutten av 2022 ble kåret til «årets person» av både Financial Times og nyhetsmagasinet Time.
[ Jeg er redd klokka tikker for russerne ]
For 15 år siden var det Vladimir Putin som kunne sole seg i glansen av denne internasjonale utmerkelsen. Han ble kåret til «årets person» i 2007, samme året som han på den sikkerhetspolitiske konferansen i München fastslo at «njet er njet» og kom med voldsomme utfall mot Vesten. Da hadde Russland i flere år levd høyt på en sterk oljepris, noe som styrket den nasjonale selvfølelsen.
Putins nasjonalistiske tendenser forsterket seg i årene som fulgte. I stedet for å tiltrekke seg liberale velgere i storbyene, satset han på landsbygda der de religiøse tradisjonene står sterkt. I 2012 omtalte patriark Kirill Putin-perioden som et resultat av «et Guds mirakel». Da hadde Putin over flere år kurtisert Den russisk-ortodokse kirke etter alle kunstens regler. Sjarmoffensiven mot Den russisk-ortodokse kirke har gitt sin effekt. Tre uker før invasjonen av Ukraina, avla han Kirill et besøk i forbindelse med at patriarken hadde vært sjef for kirken i 13 år. Putin hadde med seg en gedigen blomsterbukett. Bildet av patriark og president i en gemyttlig setting gikk både Russland og verden rundt. Stort klarere kunne det ikke sies at Putin hadde kirken på sin side i kampen mot Ukraina og Vesten.
[ Det første året i Ukraina-krigen – dag for dag ]
Historien om politikeren Vladimir Putin er en fortelling om hva som kan skje når makt skal vinnes. Da han nettopp var blitt president, ble han intervjuet av Larry King i CNN. King spurte om Putin så på seg selv som religiøs. Den nybakte presidenten var unnvikende, men svaret hans må betegnes som oppsiktsvekkende ut fra hva vi nå vet.
«Jeg tror på mennesker. Jeg tror på gode intensjoner. Jeg tror på det faktum at vi alle har kommet hit for å gjøre godt. Og hvis vi gjør det, og hvis vi gjør det sammen, venter suksess på oss. Både med hensyn til våre relasjoner som mennesker til mennesker, eller mellomstatlige relasjoner. Og viktigst av alt, vi vil oppnå det endelige målet, komfort i vårt eget hjerte».
[ Putin er mye mer populær nå enn under korona ]