Trøndelag har et underlig rykte landet over. Ikke bare var det trønderne som drepte kongen som kristnet Norge. Trøndere er liksom Bør Børson, folkelige kjøpmenn og klåfingra politikere med lite mobilvett.
It’s hope in hanging snore
— Nils Arne Eggen
Men det er mer til Trøndelag enn som så, og da er det ikke Rosenborgs uendelige overlegenhet på fotballbanen vi snakker om. Trøndelag huser det som ikke kan være langt unna landets mest radikale fagbevegelse.
I helga holdt dette miljøet stevne i konferansesalen San Siro på Lerkendal i Trondheim, et steinkast fra «brakka» der Rosenborg bygde en maktbastion og stat i staten i norsk fotball. Litt på samme vis som dette venstreradikale miljøet la grunnlaget for det rødgrønne prosjektet i norsk politikk med Rita Oterviks nå 20 år lange ordførerperiode i Trondheim i 2003.
Industriaksjon og annen venstreopposisjon var ankommet til trønderhovedstaden, fra fjern og nær, for å enes om krav til den sosialdemokratiske regjeringen. Og for å diskutere energipolitikk.
[ Opp med haka. Framtiden er her ]
Man skulle kanskje tro at LO-sekretær Are Tomasgaard skulle være på hjemmebane i når LO i Trondheim og omegn inviterer til Trondheimskonferansen. Det var han absolutt ikke. Tomasgaard, som sitter i regjeringens energikommisjon, ble ikke buet ut. Trønderne er et sindig folkeslag. Men han skulle få høre det.
Det var ikke mye LO-sekretæren kunne dele av energikommisjonens arbeid. Etter flere utsettelser skal den presentere sine funn onsdag 1. februar. Men Tomasgaard kunne meddele forsamlingen følgende: Mange vil nok bli skuffet over kommisjonens arbeid.
Det kom ikke som et stort sjokk.
Den eventuelle skuffelsen skyldes først og fremst at kommisjonen ikke kommer med forslag for å få ned strømprisen, antok Tomasgaard, verken til folk eller næringsliv. Det skal regjeringen sette ned et eget utvalg for å se på. Energikommisjonens konklusjoner handler om mer kraftproduksjon og behovet for mer nett.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Vi vil også få analyser av energiloven av 1991, men det er vanskelig å vite hvordan verden ser ut framover, og derfor vanskelig for en kommisjon å konkludere, kunne LOs mann fortelle forsamlingen.
Utover at vi trenger en redesign av det europeiske energimarkedet, sa Tomasgaard, og lente seg på Europakommisjonens president Ursula von der Leyen. Og at vi må være ytterst forsiktige med å sette våre europeiske avtaler og forpliktelser i spill.
Slikt skaper ikke voldsom entusiasme i en forsamling der mange er forherdede veteraner fra LO-kongressen i vår, der venstreopposisjonens forsøk på å få til forpliktende vedtak om en ny retning for norsk kraftpolitikk ble slått ned.
Da var det mer schwung over budskapet fra NHOs representant.
Strømpriskrisen – eller katastrofen, som den ble beskrevet fra talerstolen i Trondheim – overskygger det meste annet om dagen
Norsk Industris Stein-Lier Hansen var tydelig: Vi har via de to siste utenlandskablene koblet oss på markeder som ikke kan tilby oss kraft når vi trenger den, bare når vi er så heldige at det blåser i Tyskland og England. Vår kraft blir dermed deres balansekraft, og vi får altfor ofte kraft i retur når den finnes i overflod og vi knapt har behov for den.
Den logiske konsekvensen på kort sikt er at vi trenger bedre strømstøtteordninger for husholdninger og næringsliv, sa Lier-Hansen. På lengre sikt må vi ha en full gjennomgang av den europeiske energipolitikken i Europa, ja av hele markedssystemet, sa NHOs mann.
Prisen på norsk vannkraft skal ikke styres av gassprisen, det finnes ingen logikk i det. For strøm er ikke en vare blant alle andre, sa Lier-Hansen.
Trondheimskonferansen handlet om langt mer enn strøm. Regjeringen fikk ros for sin innsats på arbeidslivsfeltet, for eksempel. Men strømpriskrisen – eller katastrofen, som den ble beskrevet fra talerstolen i Trondheim – overskygger det meste annet om dagen. Og det var ikke fritt for at flere i salen satt oppgitt igjen over at NHO er tydelige der LO mumler om strømprisen.
Tomasgaard og Lier-Hansen burde kanskje bytte roller, foreslo en. NHO var mange hundre mil til venstre for LO, sa en annen.
Frustrasjonen i store deler av fagbevegelsen, flere stemmer i Senterpartiet, blant noen forsmådde sosialdemokrater og i partiene til venstre for Arbeiderpartiet – omtrent de kreftene som var samlet i Trondheim i helga – er stor over det de opplever er handlingslammelse i regjeringen og på LO-toppen.
Få i salen var overrasket over at LOs mann heller ikke i dag ville slå i bordet. Regjeringen har latt det gå to vintre med høye priser, uten at LO har brølt ut sin misnøye. Kampviljen var likevel stor.
For som salige Nils Arne Eggen sa da han hersket på brakka og i Trøndelag: «I Rosenborg er det lov å være sint, men ikke mer enn ett sekund på rad». Det er bare å gnure på videre og håpe på at kursen kan endres.
Eggen sa jo også: «It’s hope in hanging snore». Før eller siden kan det jo hende at sosialdemokratiets ledere vil lytte.
[ «Jeg er ung. Ikke dum» (+) ]
[ Nå kommer jeg til å dele en trist beskjed. Den er i alle fall sånn passelig trist ]
